lørdag 27. august 2011

Gjest om Mobbing…

Jeg har invitert Ragnhild til å skrive et innlegg for meg. Hun har sin egen blogg. Da jeg spurte om hun kunne tenke seg å skrive et innlegg for meg. Følte jeg meg modig. Ragnhild er flink.
Dette har hun skrevet. Hvis du vil lese mer av Ragnhild etterpå..går du hit
Her er hun..
 

Lita jente med et tøft tryne?

Det som virker svakest og mest usikkert i dere, er det sterkeste og det sikreste
Fra Kahlil Gibran, «Profeten», Damm 2003, s. 121
«Been there, done that» kan lett bli en floskel som brukes for å vise hvor kul og trendy man er. Om det nå er for å fortelle at man var på det mondene feriestedet i det store landet Syden for maange år siden. Eller hoppet strikk fra Goldengatebrua før Vårherre fikk på seg sandalene, iallfall var ikke verden skapt den gangen, det er nå helt sikkert.
Men «Been there, done that» er ikke en floskel når man vil og ikke minst tør, vise at man har kjent på det å bli mobbet. Og ikke bare kjent på. Kjent hva ensomheten og usikkerheten gjør med en som individ. Og da snakker vi ikke bare om en uheldig sårende bemerkning. Men mobbing over tid, det å bli holdt utenfor, bli trakassert. Kamelryttersken kan faktisk si det, ikke for å være kul og blasert «Se på meg, jeg har da klart meg?» Nei, for det har hun ikke, klart seg. Hun har overlevd, ja. Utad ser det kanskje bra ut, men skorpene på sårene etter å ha ligget i fosterstilling på grusen i skolegården vises ikke. Bitterheten over utestenging og tapte muligheter ligger der og verker.
Du e fremmed I dagen og dagen kan ingen forandre
Den e vevd I for sterk erindring om det som va

Fra «Dagen» - Kari Bremnes - «Blå Krukke» 1989
Mange hjelpepersoner snakker om at man lar ting skje med en, de vil ikke tillate den de skal hjelpe å si at «Den og den gjorde det og det med meg». Nei, det var du som tillot det å skje. Altså at det er offeret som er ansvarlig for sin egen misere. Ja, kanskje, hvis vi snakker om uheldige sidebemerkninger til voksne mennesker. Men bare kanskje, for det er like mye mobberens ansvar hva h*n sier og gjør. Klart skal Kamelryttersken være våken og klar på sine grenser, hva hun vil godta og hva hun formidler om seg og sitt. Både verbalt og non-verbalt. Men det kan man ikke kreve av den lille jenta som ikke skjønner hvorfor hun ikke får være med å leke? Kanskje det harde skallet hun bærer bare er et skalkeskjul? Kanskje det er den samme livredde lille jenta som gjemmer seg bak et tøft tryne? Ei lita jente som aldri har fått bearbeidet det hun som voksen forstår var et h...e i oppveksten? Kanskje hun tar med seg de samme reaksjonsmønstrene inn i voksen alder, hvor hun skal oppføre seg «voksent», men ikke klarer, fordi hun ser de samme holdningene hos omgivelsene som den gang. Da hun lå på gruve på skoleplassen og lærerinna sto og dyttet til henne med foten for å få henne opp og inn til timen? Den lærerinna som egentlig var ganske kul? I klasserommet.
Mørke
mørke midt på dagen
dette skal du over
skal du gjøre
skal du gjennom
skal du våge
skal du bære
I dette store mørket skal du være

Hold mæ! Nu blir rommet borte
Alle linje brekkes
Alle grense strekkes
Med vold
Alle sanga her e rock'n roll
Fra «Mørke midt på dagen» - Kari Bremnes - «Blå Krukke» 1989
Skal mobbeofferet bare arbeide med seg selv, heve seg over uretten som rammet en selv, godta at omgivelsene glemmer uretten som ikke rammet dem, som ikke tør møte et menneske med behov for å bli møtt, behov for forståelse for at slik behandler man ikke et menneske. At man går ikke på bygda og forteller sånn og slik om et navngitt medmenneske. At dette sånn og slik som fortelles er ren trakassering, at det er ord fortelleren ikke kan tenke seg at andre forteller om ham? At fortelleren ved å si sånn og slik viser at den han snakker om faktisk ikke er verdt noe, at han ringeakter vedkommende så mye at han ikke bryr seg om en døyt om offeret for sine fortellinger.
Hvem kompenserer for slike handlinger? Med hva? Og lar slik oppførsel seg kompensere? Lar de sårene seg lege? Klarer man å hjelpe offeret så mye at det kan begynne på sin egen helbredelsesprosess?
De eies fremdeles av natt når alarmen går
De bæres fra drømmen tel dagen de ikkje førstår
Prinsessa i berget det blå
må slutte å spinne og begynne å gå
Og risen som ikkje har hjertet på plass
må gi gass
Fra «Eventyr» - Kari Bremnes - «Blå Krukke» 1989

13 kommentarer:

  1. Tusen takk Bente :)
    Føler meg virkelig beæret og stolt over å få skrive her på bloggen din.
    Du har en sånn fin stemme som bærer det du skriver.

    Lørdagskveldklem
    :) Ragnhild

    SvarSlett
  2. Kjære Ragnhild. Jeg er kjempestolt av at du er gjesten min! Innlegget ditt passer godt inn i Hm..synes jeg! Lørdagskveldklem ilbake ;-)

    SvarSlett
  3. Det var et fint og tankevekkende innlegg. Takk til deg Bente, for at du hadde gjesten og takk til Ragnhild fordi hun skriver så flott.
    Mobbing kan nesten ikke forstås i virkeligheten iten at en har vært utsatt for det selv.
    Det er noe med teori og erfaring, tror jeg

    Ha en flott dag

    SvarSlett
  4. sterkt !! og opprivende fordi jeg har stått i den ytterste ringen.. uten å løfte en hånd.. jeg var for feig ! var redd for at jeg ble den neste.. som lå på grusen..

    SvarSlett
  5. Det er et sterkt innlegg..og det er nok flere enn deg,Berit som har stått i den ytterste ringen..uten å si noe..

    SvarSlett
  6. Godt skrevet om viktig emne. Har selv opplevd mye i oppveksten som er "fortrengt", men tror jeg på en måte kom styrket ut av det. "Annerledesheten" som barn av sterkt religiøse foreldre gjorde at jeg liksom "hevet meg over" dem og fikk hele tiden høre hjemme at vi var "så mye bedre" enn verden utenfor. Noe som på en måte gjorde at jeg ikke tok det så veldig "personlig". Jeg tror at "årsaken" til at mange blir mobbere ligger hos foreldrene og deres (mangel på) barneoppdragelse. De foreldre som klarer å gi barna sine en kraftig dose selvtillit før de begynner på skolen vil ha et sterkere grunnlag for å klare seg. (Tror jeg)
    Men når jeg ser hva lærerne kjemper med på skolen, så ser jeg med bekymring på fremtiden...

    SvarSlett
  7. @Berit
    Vi er nok mange som står i den ytterste ringen og tror at det er bedre å holde munn og la mobberne holde på.

    SvarSlett
  8. @Mammutmamma
    Har møtt de jeg òg, de som står over de andre fordi de hører i heimen at "vi" er så mye bedre enn "dem".
    Og jeg har sikkert gitt mitt bidrag i mobbingen av dem.

    En ting er "mangel" på barneoppdragelsem en annen er det mange kaller arroganse, som egentlig er at de ikke vil ta inn over seg at deres barn ikke er så engleaktige likevel. Blir en slags forsvarsmekanisme at "Slikt gjør da ikke mine barn". Og at man derfor ikke vil være med og løse opp i floker som bare blir værrre når man ikke tar utfordringene når de dukker opp. Er alt for mange som har et stort hull undet teppet på stuegulvet, hvor de skyver alle problemer de ikke klarer å se i øynene.
    Lammelåret sa en gang "Det må være godt å være struts"

    SvarSlett
  9. Takk til deg òg Mormor
    For din gode ord rundt forbi

    SvarSlett
  10. Du er en "kløpper" på ord...og dette er et alvorlig tema!! Mobbing er forferdelig og det værste er at det skjer i mange fora....skole, jobb etc...
    Ønsker deg en fin kveld, klem fra meg..Major hilser til Frøya:)zzzzzz han sover.....

    SvarSlett
  11. Tusen takk Havfrue, det var hyggelig sagt :)

    SvarSlett
  12. Heisann! Tusen takk for kommentar hos meg (O: det var koselig! Dette var et sterkt innlegg! Mobbing er et alvorlig tema som vi må snakke om i større grad, fordi det skjer, hele tida, Overalt. Og den forferdelige *hyggemobbinga* som foregår i det sosiale lag og på enkelte arbeidsplasser. En uting, spør du meg.
    vedlig bra skrevet forresten. Enkelte bare har det i seg (O: Ha en fin kveld og god natt. Kos kos fra Mai Liss

    SvarSlett
  13. Hej jag heter Joanna är är 23 år.
    När jag var 14 år fick jag diagnosen Aspergers syndrom och nu bloggar jag öppet hjärtat om mitt liv med diagnosen och allt vad det innebär för att folk ska få mer förståelse och insikt för hur det är att leva med ett dolt funktionshinder.
    Så besök gärna min blogg:)
    kram

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!