onsdag 17. september 2014

Søvnløs...


Jeg får ikke sove. Jeg elsker å sove.Jeg blir GaleBente hvis jeg ikke sover.
Vanligvis sover jeg. Godt. Hele natta.
Nå?
Snurrer rundt i senga. Kjefter på han som puster for høyt. Snorker. Tenker at jeg snart må opp igjen. Ser at klokka blir tre. Flyter meg. Gjesteseng. Gjesterom.
Snurrer. Setter på lydbok. Boka er fin. Trist. Litt morsom. Men svensk. Mannen som leser høres trøtt ut.
Klokka ti på halv fem. Tasser opp. Tisser. Finner Sommerboka. av Tove Jansson. Leser en side.
Sovner.


Jeg har stått opp. Dusjet. Laget kaffe. Drikker kaffe. To netter med dårlig søvn. Jeg blir SyteBente. Prøver å ta meg sammen. Tenker på en god venninne. Hun sover dårlig. Nesten bestandig.
Det hjelper ikke. Jeg synes fremdeles synd på meg. Tenker på dagen. På skolen kan jeg ikke være GaleBente.


Jeg strekker meg. Drikker litt kaffe. Setter GaleBente på badet. SyteBente får være i gangen.
Jeg gleder meg til ikveld. Da skal jeg legge meg tidlig. Og sove hele natta.

Ha fin dag.

fredag 12. september 2014

MS på veggen ...



Idag har jeg syklet til jobb. Jeg underviste til halv to. Jobbet til halv fire. Syklet hjem. Da hadde jeg syklet 7,8 km ganger 2. Det er 15,6 km. Denne ungen kvinnen har en alvorlig nevrologisk lidelse, skrev Nevrologen for tjue år siden. Han anbefalte meg å slutte å trene. Kjøpe rullestol-tilrettelagt hus. Dette går fort, sa han. UngeBente på 22 år så alle drømmene gå i grus. Jeg fant denne idag  På nett. Jeg har lyst til å gi den mannen en klem. Han sier det som jeg sier. Når jeg sier det, høres jeg ut som GaleBente. Jeg velger å dele denne artikkelen. For meg har den håp: Nevrologens hellige kuer




I sommer ble jeg alvorlig MS syk, Mye styr. Redsel og tenking. MS er i livet mitt i hele tiden.
Når jeg blir akutt syk. Tar den mer plass.
Jeg kjøpte dette bildet da det sto på. Jeg elsker dette bildet som Hege Holen Paulsrud har malt. Jeg greier ikke forklare hva det er med bildet som fanger meg. Men det gjør det.
100x100cm.
Hun henger der. Ser på meg. For meg ser MS ser sånn ut.
Hvorfor jeg vil ha MS på veggen?
Hun er uansett i stua. Nå kan alle se henne.


Det er helg. Jeg har jobbet 54 % denne uka. Jeg føler meg frisk og sterk og glad.
Gisle lager pizza. Frøya sover.
For tjue år siden trodde jeg at livet bare kom til å bli vanskelig. Heldigvis tok jeg feil.
Igår ble jeg LittGaleBente igjen. Jeg måtte ordne med NAV. De vil ha skjema. Retrospektivt klarer jeg å humre litt av hvor gal jeg blir. Med gråt og tenners gnissel. Og trusler om at hvis jeg vinner åtte millioner, skal jeg levere alt tilbake til dem. NAV. Personlig.
Det ordnet seg. Gisle er utdannet sosionom. Og Rolig. Skjema utfylt og høytidelig sendt avgårde i posten. Takk gode guder for Gisle.
Hvordan klarer mennesker med posttraumatiskNAVsyndrom seg uten hjelp i ryggen?




Nå?
Er det helg.
God helg.


tirsdag 9. september 2014

Fri? Ufør? God Tid.


Jeg er ikke på jobb idag. Tirsdager er ikke jobb. Og Torsdager. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det. Fri?
Uføre-dager?
Jeg prøve å gjøre lite. Jeg prøver å gjøre de dagene rolige. Det kjennes som kroppen min trenger det.
Dagene på skolen er full av folk. Og lyd. Og tilstedeværelse. Jeg gjør en ekte jobb. 54 % stilling. Jeg vet at jeg beveger meg på en sylskarp egg. Jeg har lært at for mye jobbing er dårlig. For meg. For alle.
Idag er fri. Ufør-dag.
Jeg sover lenge. Tasser opp til nydelig utsikt. Gråstilledag med litt sol i. Varmer melk til kaffe. Lytter til at hagevenn snakker på radio. Om gift og skadedyr. Tenker på alle de fine eplene fra hagen. Ingen gift. Fryseren full av saft og mos. Når programmet er slutt går vi ut. Frøya og jeg.


Jeg har blitt glad i å gå ned på brygga. Hente avis. Se på broa. Tenke gode tanker om hva dagen har i seg.
Jeg tenker at jeg vil sykle en tur. Frøya liker tanken. Jeg tenker jeg skal brette klær. Frøya sukker. Jeg øver meg på å ikke la Husmor-Bente ta kontroll. Hun som mener at egentlig bør jeg gjøre utrolig mye husarbeid når jeg ikke er på jobb. Faktisk er det derfor du er hjemme. For å ha krefter til husarbeid. Sier hun med streng stemme.
Jeg gjør jo litt. Sier jeg spakt.
Gjør mer. Sier hun kort.
Vi inngår en intensjonsavtale om klesbrett.


Jeg tenker oftere på medisiner. Kjenner at frykten for å bli alvorlig syk har fått tak i meg. Er det min skyld? Hvis jeg blir alvorlig syk?  Når jeg velger som jeg gjør?
Jeg sier rolig til ReddeBente at vi kan ombestemme oss.
Da er det for seint. Gråter ReddeBente.
Aldri for seint. Sier TøffeBente.
Jeg skal ta nye MR bilder i oktober. Vil de vise bare en frynsete ødelagt hjerne? Hva forteller det?
Jeg lengter etter å ha kroppen min i fred. Uten Redd. Uten store avgjørelser.
Jeg setter på trist Jazz.
Ser på broa og tenker Nå.



Jeg rister bort ReddeTanker.  Tenker på hvor fint det er nå.
Idag skal jeg sykle en tur. Sammen med hunden min. Men først skal jeg brette noen klær.

lørdag 6. september 2014

Skoledager. Voksenhelger.


Jeg tenker på hvor viktig det er for meg å lese og skrive. Jeg husker ikke at jeg lærte å lese. Jeg husker ikke at jeg lærte å svømme eler sykle. Kanskje fordi det var lett? For meg?
Jeg har skrevet en tekst. Jeg skal bruke den på jobb. Den heter Sol. :

SOL.

 DU HAR IKKE IS.

HAR DU LYST PÅ FIS?

NEI.

DU VIL RI.

VI HAR FRI.


DET ER SOL.


Det er ikke alle som leser like lett. Jeg jobber med noen som ikke gjør det. Drittkjedelig tekst? Ingen bilder? Teksten er lettlest. Ingen bilder,da jukser du og gjetter. 
Jeg liker dagene på jobben godt. Jeg blir sliten. Ikke syk-sliten. God-sliten. Helgene blir rolig-helger Med tur og tidlig kveld. Og grøt på lørdag. Og fårikål på søndag. Eller kjøttkaker. Eller gryte med alt mulig godt. Kjedelig? 
Nei.


Jeg skrur på radio. Tar meg i å synes musikken er stygg og de snakker altfor mye. Bytter til annen kanal. De snakker alvorlig om ting som handler om noe. Når programmet er slutt er det fin musikk.
Jeg prøver å se på meg utenfra. Det går opp for meg hvor lite stilig jeg er. Jeg kjenner etter. Vil jeg være stilig? 
StiligeBente. 
Hun feier inn i rommet. Smile på en stilig måte etter å ha levert en stilig kommentar. Tar av den stilige kåpa.
Jeg innser at StilligBente ikke finnes. Ikke engang i hodet mitt. 


Når jeg ikke leser flotte tekster. Trøster jeg. På jobb. Hva sier du til noen som setter seg ved siden av deg. Hulker og sier: 
Jeg har ingen venner.
Fire ensomme ord. 
Jeg stryker over armen. Tar hånda. Vi skal ordne dette. 
Sier VoksneBente med trygg stemme som høres mye tryggere enn den egentlig er. Venner er vanskelig. Og lett. Jeg vet at dette ikke ordnes på et vips. Men kanskje det gjør det likevel. 
Jeg kan ikke skrive en lett oppskrift. På den måten er det lettere med dem som synes det er vanskelig å lese. Likevel henger de tingene noen ganger sammen. Spindelvev?


Nå? 
Er det helg. 
Voksenhelg.
U-stilig helg.
Fin helg.


mandag 1. september 2014

Nå..


Dagene løper. Tre dager på jobb. Tre dager hver uke. Denne unge kvinnen har en alvorlig nevrologisk lidelse. Hva skjedde? Jeg vet ikke. Jeg står og går bedre enn for nitten år siden. Jeg vet mindre og mye mer om MS enn den gangen.
Jeg skriver før jeg skal på jobb. Inatt har jeg sovet godt. Jeg har slitt litt med å legge vekk jobben. Den har vært i hodet mitt. Hele tiden. Jeg opplever at jeg har mer ansvar i år. Spesialpedagogikk. Flinkis-ord? Jeg graver frem gammel kunnskap og bestiller bøker med ny. Jeg koser meg å mye at jeg ikke kan forklare det.


Igår var i å hørte på Beethovens 9.symfoni. Han var døv da han skrev den. Helt døv. De vakre tonene. Han må ha hørt dem inni seg. Det gjør inntrykk på meg hver gang jeg hører musikken. For jeg hører glede. Og frykt? Mest glede. Og kjenner jeg får respekt for han som skrev selv om han ikke hørte.


Dagene våre ved brua er gode. Gisle trives i fast jobb. Dagene er fullere. Noen ganger savner jeg å ha veldig god tid. Da må jeg minne meg på å ta meg tid til god tid. For jeg har den tiden jeg har. Lager rom til å somle. Rom til å kjenne etter. Jorde meg. Jeg ser ofte på brua da. Bilene glir over. Vi har ikke TV. Jeg hører på radio og ser på brua.


Det har blitt kveld igjen. Dagen har hatt jobb i seg. Jeg begynner å føle meg på plass. Godt å ha litt oversikt. I gangen lukter det epler. Vi plukket førti kilo av det lille epletreet: Gisle er saft-sjef. Jeg lager mos og gleder meg til å lage kake. Idag kjøpte jeg en epleskrellerdeler som også fjerner kjernehuset. Alt dette i en operasjon. Jeg pakket den ut av eska. Jeg forstår ikke bruksanvisningen. Jeg setter den midt på kjøkkenbordet. Gisle er bra på bruksanvisninger. Imorgen har vi fri. Jeg kjenner at jeg blir glad inni meg når jeg tenker på dagen. Jobb. Kjøp av epleskrelledeler som fjerner kjernehus. Venninnetreff i byen. Hjem til Frøya som gjerne rusler en tur med meg før det blir helt mørkt.
Nå?
Glad. Trøtt. Gladtrøtt.
Imorgen : Vi får se. Jeg vil aller helst plukke sopp.

Jeg tror Beethoven hørte tonene,selv om han var døv.
symfoni no 9