Klar....

BenteBo er litt rotete. Selv om GisleKjæreste hadde ryddet og vasket.
Det var før jeg kom hjem.
Med litt rot.
Og flagrende tanker.
Om hva jeg skal putte i kofferten.
Flagrende tanker blir fort til rot.
Man skulle tro det er lette å finne alt.
I lille BenteBo.
Det er det ikke.
Ikke alltid.
Ikke idag.
Hvem er uansett denne man som skulle tro?

Dagene går fort.
Jeg har vært i hagen. Forberedt den litt på at vi skal være borte.
Ti dager.
Hvisker jeg ut i lufta.
Så kommer jeg tilbake.
Hagen allierer seg med fuglene.
De synger at jeg er velkommen tilbake.
Når jeg vil.
De skal vente.

Sardinia venter.
Med havet.
Og roen.
Jeg kjenner at jeg er rastløs.
Reisefeber?
Har pakket en liten koffert.
Jakten på den lille bagasjevekta ble ikke så vellykket.
Hvordan kjennes ti kilo?
Jeg er sulten.
Tenker at kofferten er tung nok.
Lett nok.

Jeg vet at jeg skal sitte der.
På veranda.
Sammen med GisleKjæreste.
Drikke kaffe før frokost.
Kjenne at gulvet er litt kaldt under de bare beina mine.
Om kvelden kan vi vinke til Korsika.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ville ha med vinterbilder idag.
Fordi jeg var varm?
Fordi jeg hadde behov for å bevise at tiden går fort?
Bevise for hvem?
Meg?
Fordi  vinteren er vakker?

Nå?
Gleder jeg meg til det skal bli kveld.
Og ny dag.
Jeg er klar til å reise.

Nå...

Jeg har ferie.
God tid.
En tur på sjøen.

En tur til der jeg kjennes helt hel og rolig.
Hjertet mitt?
Himmel og Hav.
Det gjør ingenting om ulltrøya må på på igjen.

Hagen er så full av fint og ting å holde på med at jeg glemmer å knipse.
Hengekøya er på plass.
Første EtterMiddagsLur er tatt.
Jeg begynner å kjenne at hagen er vår.
Verdens beste kjøp?

Tur til Sardinia ligger og venter.
Søndag reiser vi.
Ti dager
Sol.
Mat.
Bading.
Turing.
Sammen med GisleKjæreste.
Jeg gleder meg.

Nå?
Er livet fint.
Jeg er heldig.
Jeg føler meg rik.

Noen glass Prosecco senere.....

Jeg har hatt på meg hatt.
Og skjørt.
Naboen min.
Rett over veien har solgt hagen sin.
Jeg har vært med på den siste festen.
Jeg er trygt hjemme.
I BenteBo
Litt pussa.
Av sol.
Og latter.
 Og Prosecco.
Fra avskjedsfest.
I Grethes hage.
Noen ganger er det TristFint.
Idag var det det.

Jeg kjente ikke så mange.
Jeg koste meg likevel.
Jeg innser at jeg er Skikkelig dårlig til å mingle.
Jeg satt fint. Og så meg rundt..
Mange flotte damer.
Jeg?
I skjørt.
Med hatt.
Godt humør.
Som liker godt å sitter rolig.
Og se.

Alle damene.
Med fine sommerkjoler.
Med gode ord til Grethe.
Prosjekt.
Overskudd.
Vakker hage.
Alle damene.
Gikk i tog i kolonihagen.
Så fint.

Grethe har sagt:
Hagen er forgjengelig.
Lag den til din egen.
Jeg nipper til boblevin i sola.
Ser meg rundt.
Og kjenner at hun har rett.
Jeg får lyst til å jobbe i hagen.
Gjøre den til vår.
Min
Og GisleKjæreste sin .

Nå?
Er jeg hjemme i BenteBo.
Jeg skal spise litt Vegetarpizza.
Og tenke på hagen.
Vår hage.
Og tenke at Grethe blir en nabo jeg kommer til å savne.
Jeg vet at jeg får en ny hyggelig nabo.
Sånn er det.
Hage er forgjengelig.

Balanse....

Jeg var på jobb igår.
Snakket med en kollega i forbifarten.
Om  å jobbe. Om å jobbe nok.
Hva er nok? Hva er for mye?
Jeg vet ikke.
Jeg tror jeg gjør passe nå.
Livet mitt etter at jeg ble syk har handlet om balanse.
Ikke for mye. Da blir jeg sykere.
Ikke for lite.
Da blir jeg så trist.
Balanse.

Når det er mye å gjøre ellers i livet mitt.
Blir jeg dårlig på å trene.
Når jeg ikke er flinkt til å trene.
Blir jeg stivere.
Vondere.
Mer svimmel.
Sykere.
Jeg vil være så frisk.

Når jeg jobber for lite.
Blir jeg rastløs.
Utilfreds.
Trist.
Føler meg...gjemt i en krok?
Skam?

Balanse.
Da er jeg litt friskere.
Mye gladere.
Jeg ser rundt meg.
Og tenker at Balanse nok er bra for alle.
Uansett hva de feiler.
Om de feiler.

Nå?
Jobber jeg passe.
Dessuten må jeg nok finne meg i at hagearbeid spiser opp trenings-krefter.
Dette er et av innleggene jeg har skrevet mest for meg.
Inatt drømte jeg at jeg søkte på en jobb med halv stilling.
Da jeg våknet var jeg glad.
Etter litt  tid skjønte jeg at det antagelig er for mye...

Slik er dagene om våren....

Idag jobber jeg ikke. Det gjorde jeg igår.
Og imorgen.
Idag?
Har jeg vært på tur i skogen.
Det er vår.
I skogen går jeg meg bort fra EkkelTanker.
I skogen kan jeg gå meg varm.
Enkefru Smerte blir redusert til en liten verk.
Jeg kjenner jeg får lyst til å rope høyt og le.
Jeg gjorde ikke det. Ikke idag. Skogen var full av slike:

Jeg ville ikke skremme dem med høy latter og rop.
De kunne blitt redde.
Vanligvis tar jeg ikke så  voldsomt hensyn til joggere.
Disse var unger fra en skole.
De sprang rundt med kart.
Jeg måtte vise dem at de hadde løpt feil.
De rakk ikke se hvor fin skogen er.
De bare sprang.

Frøya og jeg hadde tid til å sitte på en benk.
Jeg tenkte gode tanker.
Og så på utsikten
Frøya så etter ekorn.

Jeg tror det er for tidlig til å bade.
Frøya vasset litt.
Det gjorde ikke jeg.
På vei hjem begynte jeg å tenke på hvor fint vi bor.
BenteBo ligger to minutter fra skogen.
Jeg tror ikke jeg bestandig skal bo her.
Jeg tror jeg  må bo like ved skogen.

Nå?
Skal jeg til hagen.
Imorgen på skolen er nesten ferdig forberedt.
Husker du hvilket gange-stykke som var aller vanskeligst?
Mitt var 8x6.
Jeg kan ikke huske at jeg ikke kunne lese.
Jeg husker godt hvor vanskelig det var å lære seg gangetabellen.
Jeg skal en tur i hagen.
Der finnes samme lykke som i skogen.