Idol og Døden..

Idag er døden i Aftenposten. Ikke Osama Bin Laden døden. Ikke trafikkulykkedøden. Den helt nære Mamma-døden. En kvinne forteller om en Mor som skal dø. Og om en lege som forteller Mor dette. Mor er gammel. Men ikke mett av dage. Hun vil ikke forholde seg til Døden. Datteren velger å ikke snakke om det heller. Legen spør om Mor vil dø hjemme. Han snakker om Det Som Ikke Skal Snakkes om. Døden.
Datter er opprørt. Hun Synes dette er å ta fra Mor "Den Siste illusjon."
Hvilken siste illusjon? At hun skal leve evig? At hun har masse tid igjen?

Et annet sted. En annen dag stiller Femten år gamle Guri opp på Idol..Hun skal synge. Selv om hun synger med skikkelig falsk stemme. Har familien støttet henne. "100 prosent". Ingen har forklart henne at det kanskje er andre ting hun er flinkere til enn å synge. De vil ikke ta fra henne noen illusjoner. Hun tror at hun er skikkelig flink til å synge.
Skal vi aldri ta fra noen illusjonen?
Hva betyr illusjoner?
Synonymordboka forklarer illusjon med: bedrag, fatamorgana, hildring, luftspeiling, narring, sansebedrag, synsbedrag.
Kanskje verden har blitt et sted som er litt for full? Av illusjoner?
Jeg tror livet blir rikere hvis vi forholder oss til hva som faktisk er her.
Noen ting vet vi. Vi blir født. Så dør vi. dette vet vi om livet. Det som er mellom må vi fylle. Sammen med andre som er i livet vårt.
Er livet lettere med illusjoner?
Er det lettere for Guro Femten år å innbille seg at hun er popstjerne. Helt til hun får beskjed. I beste sendetid. Av Jan Fredrik Karlsen. At hun ikke bare ikke kan synge. Hun er også fullstendig blottet for alt. Som har med en popstjerne å gjøre.
Hadde det vært lettere?Å får høre på en litt mer omsorgsorgsfull måte. At hun kanskje ikke er så bra på synging. Men skikkelig bra på turn?
Hadde det vært lettere for Datter med Gammel Mor. Å ta farvel?
 Jeg vil gjerne at mamma aldri dør. Jeg vet ikke hvordan verden ser ut uten henne. Hvis jeg kunne velge. Skulle mamma være her. Alltid.
Det skal hun ikke.  Derfor må jeg være glad for at hun er her nå. Tenker jeg. Jeg vil gjerne få ha mulgheten til å får ta farvel. Ikke fordi vi har usagte ting. Bare fordi det er fint. Å ta farvel.
Dette er et vanskelig innlegg. Fordi jo mer jeg skriver. kjenner jeg at jeg er redd for at Aftenpostendama skal lese dette. Og bli lei seg. Eller noen andre.
Jeg tror nok ikke Aftenpostendama leser dette. Og det er ikke meningen at noen skal bli lei seg.
Men alle skal dø.
Og noen kan ikke synge.
Og jeg synes det er bedre at de får vite det.
Jeg har mange illusjoner.
Iallfall noen. Nå hadde jeg tenkt å bla alle illusjonene mine opp. å løpende bånd. For å vise selvinnsikt. Og modenhet.
Jeg lar være. Det er for flaut å blafre rundt med tapte. Og ikke tapte illusjoner.
Jeg håper bare. At hvis jeg mot all formodning. Skulle innbille meg at jeg er skikkelig flink til synging. At noen andre enn Jan Fredrik Karlsen. Kan fortelle meg det.
Jeg har også et oppriktig håp om at når jeg skal dø. Kan jeg snakke om det. Med de som er nær meg.
På den måten tror jeg livet blir finere..

Noe av inspirasjonen tl dette innlegget kommer fra Mormors klagemur ...