fredag 4. februar 2011

Å være en del av noe..

Jeg har snakket om det før. Hvor dumt det er å være ufør. Hvor lite jeg har valgt det. Hvor lei meg jeg blir. Når overkriftene dukker opp i avisene. Om hvor late vi er. Vi som er unge og uføre. Eller bare uføre. I det siste har jeg lurt på hvorfor avisene ikke spør oss. Oss uføre. Oss som ikke gidder jobbe. Oss som brukte fem og ethalvt år. På høyskole. For å ha fri resten av livet.
Jeg eier ti prosent av mitt yrkesfaglige meg. Resten eier Trygdekontoret. Som liker å kalle seg Nav om dagen. Tror jeg likte dem bedre mens de enda var Trygdekontoret. Iår skal jeg prøve. Om jeg orker å jobbe tyve prosent. Da kab jeg kontakte Nav. Forklare dem at jeg tror jeg kan jobbe tyve prosent. Hele tiden. Ikke av og til. Hele tiden. Uten å bli så sliten at jeg blir syk. Og i tillegg ha et liv. Ved siden av jobben. Jeg håper jeg kan ta den telefonen.
Jeg aner ikke hvor dette innlegget kommer fra. Ikke nå. Kanskje fordi jeg sjekket tall og sånne ting tidligere idag. Kanskje fordi skolen gir signaler om at jeg er velkommen til å jobbe der, Ganske ofte. Antagelig oftere enn jeg trodde. Kanskje fordi det er fredag idag. For tiden betyr fredag to faste timer. I syvende klasse. Som jeg har kjent siden de var små. Som liker RLE. Jeg har to timer om trosretninger.  Vi snakker. Og tenker. Og lærer. Og sjuendeklasse liker det. Jeg også. Det er fint å få være fast vikar i et fag elevene liker. Det er fint å få være med på loddtrekning på lærerværelse langefri. Det loddes ut litt vin. Litt kaffe. Litt bøker. Noen premier er innkjøpt til å være premie. Noen premier har noen bare tatt med seg. Idag kjente jeg meg som en del av dette. Det kjentes fint. Jeg blir ikke sliten heller. Av bare to timer med jobbing. Fredager er fine.
Nå er det kveld. Jeg tror jeg skal lage vafler. Jeg har tatt på kosetøy. Hoster fremdeles. Litt som en gammel mann. Tror feber er borte. Imorgen skal jeg være ute. jeg kan ikke være inne lenger. Jeg blir lei meg av å være inne hele tiden. Kanskje det er derfor jeg fikk lyst til å kjefte litt på Nav.
Helga er helt fri. Neste uke har jeg sagt ja til å være vikar. Litt mer enn jeg pleier. Jeg gleder meg.
Kanskje noen skal lage en sak. Som handler om  noen av dem som gjerne vil jobbe. Jeg tror det er mye lettere å finne dem. Enn dem som ikke vil...



Ps... ikke har jeg røyka heller!

2 kommentarer:

  1. Å, du er heldig, Bente! Som kan jobbe litt... Jeg har mer enn nok med å være en del av familien min, å prøve og ikke gjøre meg mere syk. Slettes ingen god situasjon å være i, for jeg har så lange dårlige perioder. Nåde den som vil kalle meg lat!

    SvarSlett
  2. Jeg vet Ellen..og du og meg finnes i mange varianter...hvorfor får ikke vi noen stemme i koret om latskap?

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!