Røyk og feberfri...

Sånn går no dagan... Jeg er ikke frisk enda. Ikke skikkelig syk heller. Idag har jeg klær på. Jeg har vasket opp. Og gått ut med søpla. Det kjennes ut som jeg har jobbet. Skikkelig hardt.
Kroppen min, som burde fryde seg, over at jeg røyker lite. Har betalt tilbake med noe som høres ut som bronkitt. Og feber.
Imorgen er det helt slutt. På en røykefest som har vart siden jeg var seksten år. Igår sa de på tv at om femten år. Har jeg like stor, eller liten, mulighet for å få kreft som er røykerelatert. Som dem som aldri har røyka. Jeg tror hjerte og kar statistikken gikk litt fortere. Jeg så på Luksusfellen. Når jeg ser på Luksusfellen kjenner jeg meg ganske vellykket. Fordi jeg skjønner at det ikke er så lurt å ta opp lån. For å kjøpe absolutt alt jeg har lyst på. De som var på Luksusfellen igår. Røkte. De veldig fornuftige økonomene hadde kalkulert med at det kunne spares femtusen kroner. På å slutte.
For meg:
Totusen femhundre kroner.
Finere hud.
Bedre pust.
Mindre mulighet for kreft.
Mindre mulighet for kols.
Lukter bedre.

Lista er sikkert mye lenger. Jeg orker ikke flere gode grunner. RøykeEngelen sier at hvis noe er godt. Er det en grunn til å fortsette med å gjøre det. Jeg er i tvil. Tror ikke jeg skal høre på henne lenger.
Imorgen er det slutt. Det kjennes nesten ut som en sorg. Det kjennes ut som jeg skal slutte med noe jeg har veldig lyst til. Selv om jeg egentlig ikke har lyst. Jeg gjør egentlig ikke så mye galt. Jeg drikker lite. jeg spiser ganske sunt. Jeg trener. Jeg slåss ikke. Jeg prøver nesten alltid så godt jeg kan. Røyking ødelegger statistikken min. På å være smart.
Neste år kan jeg dra på fin tur. Til Nestenhvorjegvil. Med fin hud. Og lett pust. Og lukte godt.
Imorgen kan jeg smile til RøykeEngelen. Ikke på en ekkel måte. Bare et lite smil. Man gir til noen man har kjent engang. Som man ikke har så lyst til å snakke med.
Jeg håperjeg er frisk imorgen.
Feberfri og røykfri.
Det høres så fint ut....