Ventetid..

Nå kjennes ut som ventetid på mange måter. Advent i stua med lilla lys og adventskalender. For voksne denne gangen. Gisle og jeg pakker inn små og store pakker til hverandre. Vi får en hver. Hver dag. Fram til jul. Ikke dyre ting. Gjerne laget. Eller funnet. I skap og skuffer. Eller hyller. De kjøpte ting er noe vi trenger. En fin måte å begynne dagen på. Kaffe og adventspresang.
Jeg venter på våren. På mildvær. Enkefru Smerte har flyttet inn. Jeg blir reservert. Sliten. Har mest lyst til lå være hjemme. Under pleddet. I varm stue.
Jeg venter på at Enkefrua skal flytte. Fra meg. Hun er ikke så glad i at jeg trener. Kroppen blir gjennomvarm. Badstu etterpå. Jeg vet det. Likevel finnes det masse motstand i meg. Akkurat nå. For jeg har lyst til å være hjemme. Under pleddet. I varm stue. Jeg lager masse greier for å slippe og trene. Jeg har ikke tid. Må brette klær. Hjemme. Kan ikke. Må rydde. Hjemme. Passer ikke. Må planlegge julegaveinnkjøp. Hjemme. Under pleddet.
Plutselig kjennes det ut som jeg er åttisyv år. Hjemme. Under pleddet.
Jeg gleder meg til å være trettisyv år. Da er det vår. Varmere. Utetid.
Strømmen min er inkludert i husleia. Det er jeg skikkelig glad for. Jeg prøver å være flink. Til å senke tempratur om natta. Når jeg er ute. Jeg er ute av og til. Jeg jobber litt. Handler litt. Kjører tur. Rusler tur. Trener ikke. Imorgen er det jobb. rekker ikke trene da heller. Søndag kanskje. Jeg kan trene på søndag.
Jeg liker å vente. Jeg er tross alt endel av den ventende hærskare. Nå venter jeg på jul. Som jeg gleder meg til. Jul sammen med Kjæreste. Og god venninne. Og mamma. Det blir fint og fredelig. verdt å vente på.
Jeg venter på varmere vær. Med nusseører på trærne. Og blåveis.
Jeg venter på at Enkefru Smerte skal flytte. Det gjør hun. Alltid. Når det blir mildere.
Jeg venter på søndag. Da skal jeg trene. Hvis jeg rekker det.
Mens jeg venter. Bretter jeg klær. Drikker kaffe. Og har ullpledder i beredskap. Det er ikke så aller verst å vente. Når jeg bare får tenkt meg om..