Post Julaften..

Nå har vi feiret julaften. På orntelig vis. Vi har sett Snekker Andersen. Iallfall Venninne. Hun var først oppe. Jeg fikk se Askepott og Reisen til Julestjernen. I pysjamas. Alle så Tegnefilm. Alle får julesokk for voksne. Frøya, venninne og jeg trenger en tur ut. I mange minus. Men vakkert. Jeg viser venninne hvor vi kan gå. å isen. Og hvor vi kan se hele byen.
Mamma hadde dekket det fine spisestuebordet. Det er arv ettet mormor og morfar. Ribbesvora er sprø. Åtte øyne rundt et bord. Glade øyne. Rolige øyne. Ingenting viktig glemt. Bare tyttebær. Som jeg hadde glemt. Mamma sin ribbe. Gisle sin saus. Bente sin dessert. Venninne sine rørte jordbær. Vi spiser masse. Det blir ikke så mye rester. men nok til at jeg vet at det blir buffetlunch neste dag.
Etterpå kaffe. Og kaker til dem som orker. Venninne leser Julevangeliet. Akkurat sånn jeg har ønsket seg. Etterpå forteller hun. Siden hun er forteller. Og siden alle ønsker seg en historie.
Så er det alle pakkene. Vi åpner en og en. Alle må se hva alle får. Alle får fint. Litt mer kaffe. Kanskje litt kake. Frøya må ut og tisse. Gata er helt tom. Jeg har kledd på meg skikkelig. Likevel er det iskaldt. Og stjernklart vakkert. Jeg kjenner at jeg er takknemlig. Inne venter noen jeg er glad i. Som er glad i meg. Inne  er alle gavene. Fra noen jeg er glad i. Som er glad i meg. Frøya snuser og tisser ferdig. Vi går inn.
Ikke så altfor sent drar tre av oss hjem. Og Frøya. Mamma vinker på trappa. Bilen blir full av gaver. Som skal hjem og prøves. Vel hjemme er jeg for trøtt til å smake på ekslusiv solbærlikørpresang som venninne har laget til meg. For trøtt til noe annet enn å legge meg. Det blir fort stille i Bentebo julaften-natta..
Vi våkner sakte juledag. Fremdeles i pysjamas blir tv flittig brukt. Julebuffetlunschmiddag blir satt opp. Med alle gode juleting. At vi kan være sultne etter diger julaftenmiddag? Det kan vi.
Vi titter gjennom presanger. Venninne får opplæring i teknisk dingspresang. Jeg stråler spesielt over fint sjal. Og brev fra kjæreste.
Venninne pakker sammen og drar. Bentebo blir et lite sekund tom. Venninne var kjærkommen gjest. Vi andre fastboende rusler en liten tur. Fremdeles kaldt. Men vakkert. Jeg kjenner at freden fra julaften blir liggende i meg. Og lover å bli. Helt til jeg ikke har plass mer. ..