onsdag 10. november 2010

Tabu?

For litt siden fikk jeg tekstmelding. Fra en venninne. "Hjelp, jeg er gravid. Kan du komme ikveld?" Jeg ble glad. Så for meg en ny liten verdensborger. Begynte å se for meg ting. Som handlet om små,blide barn. Jeg fikk tenkt litt den dagen. Innstilt hodet mitt på at dette ikke nødvendigvis var noen god nyhet. Da venninne åpnet døra så jeg. At det var riktig å ikke ha med ballonger og rosa bamser. Eller blomster og alkoholfri champagne. Det skulle aldri bli noe barn. At det bare hadde vært en mulighet som ikke var noen mulighet. Vi har snakket mye. Siden den dagen. Venninne har ikke hatt det lett. Ikke jeg heller. Det er ikke noe lett valg.Kanskje valget var lett. Følelsene rundt valget var ikke lette.
Vi har hatt selvbestemt abort i Norge siden 30. mai 1978 . Likevel er det fremdeles tabubelagt. Venninne sier selv at dette har vært holdt tett inntil brystet. Gjort privat. Skammer du deg? Spør jeg. Nei, sier hun. Ikke skam. Vanskelig. Å snakke om.
Jeg har alltid snakket varmt om retten. Til å få bestemme selv. Og mener det antagelig enda sterkere nå. Jeg vet at venninne ikke er uansvarlig. Hun er voksen. Hun kunne vært en flott mor. Hun valgte å ikke bli. Valgte det. Veide for og imot. Hvordan er det å få et barn man ikke vil ha? Tusen grunner til å ikke få barn. Ingen grunner til å få barn. To piller. Vi snakket om det også. Hvor lite dramatisk det ble.Det rent fysiologiske. Som er aborten. To piller.Smerte. Blod. Mange tanker. Vi snakket litt om hva vi hadde trodd. Jeg mumlet om masse blod. Skriking. Og Herbjørg Wassmo. Det var mine tanker om hva som skulle skje..Venninne hadde også vage tanker om store smerter og masse blod. Det bør nevnes at hun også har lest Herbjørg. Hvorfor visste vi så lite?
Idag er muligheten for barn borte. Venninne er mange ting. Aller mest lettet. Jeg hører at stemmen hennes er på vei tilbake. Til vanlig stemmen. ikke reddestemme.
Hver fjerde kvinne i befruktningsdyktig alder er gjennom en abort. Visste de like lite som vi to gjorde? Da pillene ble spist. Tre dager. To piller. Mange tanker. Ikke lettvint. Men ikke blod og skriking.
Nå?
Jeg er fremdeles veldig klar i synet mitt på selvbestemt abort. Venninne har fått tilbake noee av stemmen sin. Sin egen. Hun sier at hun skal kunne bli glad.I seg selv igjen. Jeg har fått tilatelse til å skrive. Dette. Kanskje noen leser. Kanskje noen tenker. At vi skal snakke. Hvis vi trenger. Om muligheter.. Den ene eller andre veien..

5 kommentarer:

  1. Jeg har lest...og jeg mener også at vi må kunne snakke om vi trenger det. Håper alle har noen som lytter...

    SvarSlett
  2. Flott innlegg. Twitrer det jeg.

    SvarSlett
  3. Vi bør kunne snakke om det. Det er vanskellig å ta abort. Jeg har vært gjennom det selv. Det vanskelige dreier seg ikke om selve handlingen, men følelsene før og etter. "Tenk om atte, hvis om". Jeg har vært der. Og jeg skulle ønske at da jeg var der så hadde jeg hatt noen å snakk med. Som ikke så på meg med grusomt blikk. Fordi det var det legen som gav meg den første pillen gjorde. Så på meg meg et fordømmende blikk. Det er ikke sånn det skal være når man har tatt et valg man lovlig kan ta.

    SvarSlett
  4. Jeg var litt overrasket over hvor tabu belagt dette faktisk er. Jeg synes det er en selvfølge at det skal snakkes om. Og trøstes og støttes. Både fra profesjonelt hold og samfunnshold og nærekrets hold.. Retten til å velge betyr at begge valg er like gode!

    SvarSlett
  5. Mormor her.
    Jeg har tenkt mye på abort og det å ikke kunne få barn. Abort blir ikke snakket om, tror jeg fordi mange anser det som en selvsagt ting at skal bli gravide. Og få barn. Det er liksom en naturlov. Selv i 2011. Og alle skal klappe i hendene og si: Hurra. Det er ikke selv sagt.
    Det er ikke alle som kan få barn. La oss ikke presse dem. Det er ikke alle som kan være gravide og velger abort. La oss ikke presse dem heller.
    La oss være snille med hverandre. Trøste. Kanskje fordi noen må ta abort og fordi noen ikke kan få barn.
    Vi kan aldri vite og vi kan aldri føle, det en annen føler, sikkert.

    Ha en vakker dag i regnværet :-)

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!