søndag 7. november 2010

Allehelgenersdag i Bentebo..

Idag er det søndag i Bentebo. Ikke hvilken som helst søndag. Det er sol. Vintersol og vakkert. Og Allehelgenersdag. Jeg innser at jeg fremstår som i overkant av åndelig. Først bønn i forrige blogg. Idag markeres Allehelgenersdag. Det er dagen for å minnes dem vi har mistet. Jeg har, for mange år siden utvidet betydningen. Til å også inneholde de begravde drømmene våre. Alt det ikke ble noe av. Som vi kanskje sørger over. Som jeg kanskje sørger over. Alle har en sorg. Alle har nok flere. Noen som skulle vært her lenger. Mye lenger. Helst alltid. Alle har nok drømmer det ikke ble noe av. Jeg bruker denne dagen på å sortere. Noen sorger kjennes ut som de ikke går over. Noen sorger er der fordi de er en vane. Vanesorger prøver jeg å kaste. Slippe. Tenker gjennom. Vanesorger er ikke sorger. Ikke egentlig. Iallfall ikke for meg. De har bare flyttet inn. Uten å tenke meg om. Lar jeg dem være en sorg. Uten at de egentlig er det. Ofte handler de om livet som ble annerledes. Enn jeg tenkte. På Allehelgenersdag går jeg gjennom dem. Sorgene mine. Sorterer. Noen sorger er der. Skal kanskje være der. Noen sorger er ikke sorger. Bare minner.
Idag tenker jeg på mormor og morfar. Og tenner et lys for dem. Det kjennes fint. Det kjennes ikke ut som sorg. Det kjennes ut som fine minner. Jeg tenker gjennom livet mitt. Hva sørger jeg over i livet mitt nå? Trenger jeg sørge? Kan noe gjøres annerledes? Kan jeg tenke annerledes? Kan noe heles?
Jeg vet at jeg gjør dette ellers også. Idag er likevel satt av til grundig gjennomgang. Det er ikke trist. Ikke bare iallfall. Litt trist. Mest rydding.
Sørger jeg over sykdommen? Iår kan jeg svare nei. Vi er avklart. Den er her. jeg får den ikke bort. Jeg kan ikke velge. Jeg kan velge hva jeg gjør med den. Jeg kan velge å være stolt og glad for hva jeg får til. Ikke gi så mye plass til alt jeg ikke får til.
Sørger jeg over dem som ikke her her mer? I min verden? Ja. Noen så mye at det nesten ikke kan snakkes om. Hva kan gjøres? Noe kan jeg gjøre. Tror jeg. Noe av sorgen handler om feilplassert skyldfølelse. Kast det. Sier FornuftigeBente. LilleBente er ikke fullt så tøff. Men begynner å bli enig.
Sorgen over å ikke kunne jobbe. Er den ekte? Jeg orker ikke jobbe så mye som jeg egentlig vil. Da er det ikke jobbesorg jeg har. Det er kreftesorg. Krefter har sykdommen tatt. Vi er avklart. Jobbesorg trenger ikke være her. Jeg kan ikke mer enn jeg kan. Kast det. Sier FornuftigeBente. LilleBente er i tvil. Hun er alltid reddere. For forandring. Hun liker ikke at sorger kastes. Sånn er dagen min idag. For meg er Allehelgenersdag en dag der jeg er litt mer systematisk enn jeg pleier. Til slutt kommer jeg til en slags konklusjon. Hvert år. Jeg har det ikke så verst. Og noen sorger kan kastes. Hvert år. Jeg tror det blir sånn iår også...



Jeg har plassert min blogg i Kristiansandnorske bloggkart!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!