tirsdag 23. november 2010

Brev til Nav...

Hei Nav.
På nyhetene forteller de at du kan sjekke. Meg. På alle bauer og fronter. Jeg har følt det lenge. Du Vet. Du skulle vite alt den gangen jeg ble syk. Skulle vite så mye. At jeg? Jeg følte meg liten. Du spurte på måter jeg ikke visste det gikk ann å spørre. Jeg spør aldri på sånne måter. Du tok vare på svarene mine. For evig tid. Nå kan du avlytte telefonen min også. Elller sjekke netttrafikken min. Eller alt. Jeg som ikke er noe spennende. Har blitt det. Jeg lurer litt på om du jobber sammen med Pst. På samme måter. Kanskje verre måter. Kanskje du ikke må spørre noen engang. Før du lytter. Jeg vet at noen jukser. Noen jukser alltid. Eller stjeler. Eller lyver. Noen gjør alltid det. Men ikke alle. Gjør du dette fordi du egentlig bare vil finne de få? Som lyver. Eller jukser. Eller stjeler. Eller kanskje du tror at alle lyver. Eller Stjeler. Eller Jukser. Jeg handler ppå butikker noen ganger. Det er aldri noen som tror at jeg stjeler noe. Hvis jeg hadde handlet i en butikk. Som satte butikkdetektiver på meg. Synlig. Sånn at alle kunne se. Da hadde jeg ikke handlet der mer. Det kjennes litt ut som det er det du har gjort. Satt et digert flomlys på meg. Som potensiell Jukser/løgner/bedrager. Kanskje alle tror jeg er en sånn nå. En som bare med et vips. Kan overvåkes. Privatliv? Nei. Trygt? Nei. Verdig? Nei.
Politiet må ha spesiell tillatelse. Når de skal overvåke. I spesielle tilfeller. Idag klokka ti skal dere redgjøre for hvem. Hvor mange du har overvåket. Jeg tror ikke du har lyttet til meg på telefonen. Det kjennes likevel ubehagelig. At du kan.
Jeg har ikke noe annet liv. Enn det jeg har akkurat nå. Ikke mange hemmeligheter. Du kan bare spørre. Kanskje du skal øve deg litt på å spørre. På en måte som gjør. At man har lyst til å svare. Kanskje du ikke skal gå ut ifra at jeg lyver. Det kan hende noen lyver når du spør. På den måten du spør. Kanskje det er dumt at du kan avlytte livet til noen. Som mottar trygd. Noen jukser alltid. Fint at du vil ta dem. Men kanskje du gjør det vanskelig for oss andre. Som har lyst til å svare ærlig. Når du spør. Kjære Nav. tusen takk for at du betaler meg. Sånn at jeg kan være i Bentebo. Og spise. Og gå på kino. Og ta buss. Og kjøre bilen min. Alle trenger penger. Jeg kan ikke slutte med deg. Da har jeg ingenting. Bare meg. Skal vi avtale. At du begynner å spørre. Jeg synes at hvis du skal fortsette ditt samarbeid med Pst. Er det ryddig at dere avtaler. med andre også. Hvem som skal overvåkes. Ellers blir du litt som en sjalu kjæreste. Som jeg ikke kan slå opp med. Som har kontroll. Alltid kontroll.. ...

                                       Med vennlig, litt betenkt hilsen
                                                  Bente Bygstad.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!