onsdag 27. oktober 2010

Det helt vanlige livet..

Igår snakket jeg med en venninne. Som måtte velge. Et stort valg. Et valg som ikke handlet om genser eller middag. Vi må det noen ganger, Ta store valg. Venninne har valgt. På grunnlag av mange ting. En av tingene vi snakket om er hvor godt vi egentlig liker det Vanlige Livet. Det som er kjent. Det vi er vant til. Det livet vi noen ganger tror vi er lei av. Når det Vanlige Livet er truet ser vi. Hvor godt det er. Og trygt. Da jeg kom hjem fra venninne kjente jeg hvor sant det er. Det som venninne sa. At vi liker dette livet vårt. Fullt av rutiner. Fullt av mennesker vi kjenner godt. Fullt av tv serier vi ser på uke etter uke. Fullt av mat vi lager igjen og igjen. Vi liker å tro at vi er annerledes. At vi er litt spennende. Noen ganger i allfall. Igår kjente jeg at jeg liker det helt Vanlige Livet mitt. Som er vanlig for meg. Ikke for andre. kanskje jeg har et litt eksotisk liv. For andre. For meg er det Helt Vanlig. Kanskje litt kjedelig. Og stille. Og trygt. Når store valg må taes ser vi at vi liker det Helt Vanlige Livet. Hvis ikke sier hele kroppen fra. Tror jeg. Noen har lyst til å gjøre VilleTing. Som å klatre på Mount Everest. Eller går over Grønland på ski. Jeg har lyst til å dra på interrail. Til sommeren. Etterpå vil jeg hjem til det Helt Vanlige Livet. Venninne har valgt. I Hennes Helt Vanlige Liv er jeg. Som kan være venn. Og snakke om Valg. Og vanlig kontra ikke vanlig. Eller Uvanlig. Igår hørtes Uvanlig litt som Uvennlig. Kanskje alle ord med U foran er lite hyggelige? For Venninne og meg er kjempestore valg litt Uvanlig. Det som er bra er at vi er vanlige. Likevel. Vi er Vanlige og Uvanlige venner. Vi er egentlig venner bare. Eller ikke bare. Igår ble et  litt vanlig valg tatt. Det kjentes ikke vanlig for veninne. Ikke for meg heller. Valg er alltid valg. Et tilbud om to eller flere ting. Noen ganger er det lett. Noen ganger kjempelett. Kanskje de vanskelige valgene er der for å minne oss om. Hva vi egentlig setter pris på? Da kan vi gå tilbake til Det Vanlige Livet. Og huske at vi liker det.
For fem måneder siden kjente jeg ikke Bentebo. Jeg hadde ikke hilst på Gisle. Nå har de blitt vanlige. I livet mitt. Akkurat idag kjenner jeg. At jeg også velger. Det Vanlige Livet.

3 kommentarer:

  1. Mmmm, en tankevekker i dag, Bente... Og helt sant;-)

    SvarSlett
  2. Jeg tenker iallfall ofte at det Vanslige er litt lite..helt til det Vanlige blir trygt og godt.. men det kjenner vi kanskje når alt er litt uvanlig?

    SvarSlett
  3. Store valg er utfordringer i livet, men noen ganger er de nødvendige for at livet skal bli vanlig igjen.

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!