Det er tv aksjon idag. Dan Børge er vill på tvèn min. Han heier folk frem til å gi masse penger. Pr telefon. 200 kroner koster det å ringe. Vi får også rullende tekst nederst på skjermen. Om skoler og barnehager som har samlet inn penger til Tv aksjonen. Vi kan kjøpe handlenett på prix hvis vi vil. Eller internettet. Eller en helt egen konto. Som man kan overføre penger til. Vi kan by på brudekjoler og sminke. Eller et spydkastspyd. Eller en skulptur. Det blir dyre ting. Alle pengene går til Flykninghjelpen. Som hjelper folk på flukt. Jeg har aldri vært på flukt. Aldri. Derfor vet jeg ikke hvordan det kjennes. Jeg er ikke så redd for at jeg kanskje må på flukt heller.
Jeg har gått med bøsse idag. Og kjent meg stolt. Fordi vi liker å gi. Vi kan ironisere over Tv aksjonen hvis vi vil. Fordi vi har råd. Fordi vi ikke trenger hjelp fra noen. Ikke egentlig. Jeg liker ikke Dan Børge så godt. Ikke har jeg lyst på spydkasterspyd heller. Jeg tror ikke egentlig tv aksjonen handler om meg. Det er en diger aksjon som samler inn haugevis med penger. Til noen som trenger det. Når jeg går med bøsse ser jeg hvor solidariske vi kanskje er.
Alle gir. Alle som er hjemme iallefall. Kanskje fordi vi er solidariske. Kanskje fordi vi er programmert til gi. Til Tv aksjonen. Kanskje noen er redde for at jeg skal se skulende på dem. Fordi de gir for lite. Men alle er blide. De later som de er glade for å se meg. Mange har penger klare. Mange ønsker meg lykke til videre. Og gir.
Jeg? Jeg får en fin søndagstur sammen med kjæresten min. Flykninghjelpen får masse penger. Pengene blir godt ivaretatt fordi manges øyne er på dem.
Kanskje vi trenger sånne store aksjoner. For å gi. For å tenke. At vi kan dele. For å huske at vi har det trygt. Og huske at noen ikke har det.
Jeg kjenner at tv aksjonen er en fin påminning for meg. Om hvor gode folk egentlig er. Om hvor heldig jeg er. Bare fordi jeg er født i kroken vår i nord...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!