CyberDog..

Jeg har, som noen vet en hund. Noen ganger Bestevenn. Noen ganger Udyr. Som jeg må hjem fra jobben å hente. Fordi hun bjeffer. Høyt. Jeg er også kjæreste med naboen min. Han bor i samme hus som meg. Nå er Frøya på Skype. Jeg kan være i Gisles leilighet. Mens Frøya er i Bentebo. Jeg kan se henne. Høre henne. Og hun kan høre meg. På den måten hadde jeg håpet å få luket vekk Udyret Frøya. Egentlig Gisle sin idè. Men jeg ble umiddelbart begeistret. Nå har vi prøvd litt. Etter å ha vært seks timer i sjuende klasse. Som jeg forøvrig forguder. Har vi prøvd Paradadise Hotel Bentebo. Det handler om hvordan Frøya er når hun er alene. Jeg skulle litt ønske at dette innlegget hadde hatt spennende detaljer. Om Det Hemmelige Livet Til Frøya. Sannheten er at hun bare ligger der. Av og til klør seg litt. Flytter seg fra senga til på innsiden av døra. Sover igjen. Spisser ører og reiser seg når Gisle går bort og rusker litt. I døra inn til Bentebo. Går tilbake og legger seg. Sover litt. Døra åpnes nede. Frøya spisser ører. Jeg ser hun tenker. Men ikke på bjeffing. Litt halvhjertet strekking. Så tilbake til hvilmodus. Jeg skjønner hvorfor dette ikke er et reality konsept. Til slutt blir det så gørr kjedelig at jeg ikke gidder mer. Jeg er kjempesulten. Frøya synes det er hyggelig at vi kommer hjem. Så legger hun seg igjen. Jeg kan koke poteter. Og kjenne litt på at Hunden min ikke er redd for å være alene. Desverre har Gisle fått krystallsyka. Han må gjøre rare øvelser og ta det med ro. Flaks at han kan kose seg med Paradise Hotel Bentebo.