mandag 16. august 2010

Lite forutsigbart..

Mandag. Ferien er slutt. Dagen begynte med at begge jobbene ringte. Begge jobbene trengte meg. Jeg måtte kjøre først til mølla prinsippet. Begge vant litt. Jeg hadde lyst til å hoppe og rope høyt av glede. Fordi jeg er der nå. At jeg tør å si ja. Til å jobbe tirsdag,torsdag og fredag.. Den veien har vært en vei. I hodet mitt fniser Frøken Svimmel litt usikkert. Enkefru Smerte fnyser foraktfullt. Hun tenker "Bare vent til det blir kaldere". Jeg later som de ikke er der. Jeg later som jeg har lov til å planlegge. Litt. Onsdag kan jeg hvile. Onsdag er offisiell hviledag denne uka. Idag ble litt roligere enn jeg egentlig hadde planlagt. På grunn av Gjengen. Noen grep må man ta. Noen grep må jeg ta. Ett av grepene er å ha krefter. Til overs. Da er det lettere å kreke seg opp. Sånn at jeg orker skoletidlig. Frøken Svimmel kan bestemme seg for at bilkjøring ikke nytter. Enkefru Smerte kan tvinge meg til å bruke alt det varme vannet. Alt kan skje. Alt kan skje med alle. Det skjer antagelig ikke. Antagelig legger jeg meg fredag kveld. Sliten. Fornøyd. Trygg. Stolt. Å leve med Ms handler ikke bare om å håndtere symptomer. Det handler også om å håndtere en veldig lite forutsigbar hverdag. Noen ganger er uforutsigbarheten fylt med smerte. Alle tingene jeg ikke gjør lenger. På grunn av Gjengen. Jeg lar være fordi det koster for mye. Jeg vet ikke hvem jeg hadde vært hvis jeg var frisk. Jeg kjenner ikke Friske Bente lenger. Jeg tror hun hadde tilsnitt til kraftig arroganse...som kanskje ikke er alldeles borte. Jeg tror hun var omenksom. Ansvarsfull. Glad. Trist. Intens. Flink. Jeg er alle de tingene fremdeles. Noen av dem på en annen måte. Noen av dem på samme måte. Jeg vet at Friske Bente aldri frydet seg over å løpe i trapper. Sykle. Hun tenkte ikke over det. Hun syklet og løp i trapper. Uten å kjenne en fossende glede inni seg. Dette er ikke en ode til Ms og hvor takknemlig jeg er for å blitt rammet. Det er jeg ikke. Jeg ønsker meg ny kropp hver bursdag. Hver jul. Nesten hver dag. Ikke idag. Idag er det mandag. Jeg skal jobbe. Tre dager denne uka. Tenker de friske på hvor fint det er? Å avtale tre dager med jobb. Kjenne glede som gjør at Enkefru Smerte og Frøken Svimmel bare kan kommme.. men ikke før fredag ettermiddag!

2 kommentarer:

  1. Så bra dette var, Bente! Her kunne jeg virkelig skrevet under med store bokstaver! Den uforutsigbarheten skjønner bare de som har det samme som oss...

    SvarSlett
  2. ..og dette er hvorfor jeg skriver om det.. tror dette har vært en av mine skap! Tusen takk for at du kommer med koselige tilbakemld.. rart å tenke at noen leser!

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!