vakker tøffing..

Idag føler jeg meg litt TøffeBente. Jeg er sliten etter all jobbingen. Jeg skal på igjen snart. Da jeg var på tur med Frøya i pøsregnet etter jobb igår kjente jeg at jeg var vakker og tøff. Vakker fordi jeg hadde den gule sydvesten på meg. Og var glad. på grunn av sånn alt er blitt.Jeg traff en jogger. Det pøsregnet. Han jogget i lite klær. Det så kaldt og guffent ut. Han smilte da han løp forbi. En smilende jogger rett og slett. Kanskje han også så det jeg visste. At jeg er en vakker tøffing. Jeg pleier ikke føle meg spesielt vakker. Jeg kan huske at jeg bestemte meg for personlighet. Bente ni år ser på seg selv i speilet. Hun ser. Konstaterer at det er litt lav grad av vakkerhet der. Jeg husker jeg tenkte at det hjelper å ha noe annet. Noe fra inni. Nesten tretti år senere ser jeg at jeg hadde rett. Idag skinner sola. Frøya og jeg tar en rolig morgen. Kaffe. Utsatt frokost til jeg faktisk har lyst på mat. Frøya skal være med i bilen. Vi har funnet et tre. Der kan bilen med Frøya i stå under. Da har Frøya det kjølig. Jeg har det bra på jobben.Ikveld skal jeg treffe venn. Vi skal lage mat. Egentlig skal han lage mat. Jeg skal se på. Og drikke litt for dyr vin. Fordi den litt for dyre vinen markerer litt feiring. Fordi denne uka har vært gjennomførbar. Og fin. Venn skal på jobb imorgen. Det skal ikke jeg. Jeg skal lage fest. For jobben. Det er ikke sikkert de vet hvor mye de fortjener festen. De tror det er en vanlig jobb fest. Det er det. Men for meg er det nooe annet også. Den sier at jeg har en jobb. Som jeg liker. Med mennesker i som er viktige for meg.
Høsten er rett rundt hjørnet. Kanskje egentlig her. Jeg vet at den nesten ravende positivismen min blir tonet ned sammen med høsten og vinteren. Det bestemmer Gjengen. Jeg har hatt min tid. Avtalen er grei. Nyt nå. Derfor kan jeg være vakker tøffing..nå..