fredag 2. juli 2010

Ro i sjela

Idag er det rolig inni meg. Det kjennes ut som jeg tok med meg noe av roen jeg fant på Sardinia. Jeg tror det var havet. Det store blå som lå og ventet på meg om morgenen. Som glitret og bød på klart vann. Som viste meg bunnen med sand, svartpiggboller og små fisk. Jeg tror roen kom fra tiden som bare var. Med smertefri kropp og glede over å titte på dagligvarer i en Sardinsk butikk. Handle burro, bierra og pommadore og smile arrividerci på vei ut av døra. Jeg tror roen kom fra kvelder fylt med mat og vin og samtaler som ikke er viktige nok til å huskes helt. Roen kan ha kommet fra barn som bader og bader, som begynner å bli store jenter som vil sitte på eget sted på stranda. Jentene fryder seg likevel når vi har fotoshoot med svartpiggbolla Steve som får ligge på magen min mens vi fniser og tar bilder. Når jeg ligger i den store senga om kvelden, føler jeg meg ikke ensom. Det var aldri planlagt at mitt hjertes smerte skulle ligge i denne senga på denne vakre øya. Planen var venninne/søster/tantetur. Jeg mangler ingen. Roen som legger seg rundt meg får meg til å ligge å kjenne på at jeg har krefter. Til å finne et sted å bo. Til å lage et lite hjem. Jeg hører havet og vet at jeg kan vaske kjøkken neste gang det dukker opp en krise.. eller jeg kan reise til et sted som gir ro. Og krefter. Jeg gleder meg til å se bildene fra turen. Og håper at noen har klart å fange roen iallfall på ett av bildene.

1 kommentar:

  1. ÅÅÅHhh høres fantastisk ut. Du skriver innmari godt altå.
    Er du kommet hjem?
    Uansett vet du hvor jeg bor, ikke sant?

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!