lørdag 3. juli 2010

Ode til en mamma

Da jeg pakket bilen full av tingene mine for tre uker siden, dro jeg hjem til mamma. Ikke fordi jeg ikke hadde noe annet sted å dra, men fordi det var det første jeg tenkte på. Hjem til mamma som skulle trøste, og si at alt kommer til å gå bra. Jeg er trettiseks år. Opplever meg som ganske selvstendig og reflektert. Jeg gråter lett, ler lett og vasker kjøkken i kriser. Og jeg drar til mamma når verden går i stykker. Mamma er en bitteliten kjempe. Mamma tok meg imot. Hun lagde mat,puslet rundt meg, gjorde verden trygg. Nå har hun levd med meg i hus i tre uker. Frøya og jeg tar plass. Vi har med oss rot og hår. Mamma mopper, men på en blid måte. Hun lager mat hun vet jeg liker. Hun tøffer seg opp og går tur med Frøya når jeg er på jobb. Med litt fart veier Frøya mer enn mamma. Idag da jeg kom hjem fra jobb hadde hun spennende nytt å fortelle. Hun var så fort ute med litt søppel da naboen som bor under hadde banket på og gått inn i leiligheten. Frøya liker ikke fremmede menn i mormors leilighet. Hun hadde sluppet mannen inn, men ikke ut. Da mamma kom opp holdt Frøya naboen sjakk på kjøkkenet. Med høy røst, flerrende tenner og bust advarte hun mamma.Mamma som vanligvis er heller lavmælt og blid, hadde kommandert Frøya i ligg, noe Frøya umiddelbart lystret. Naboen rømte ned til seg selv, og mamma ble igjen på kjøkkenet med vakthunden sin. Både mamma og Frøya var stolte da jeg fikk høre historien. Jeg foreslo å gå ned å be om unnskyldning, men mamma mente at Frøya hadde rett, og hadde handlet riktig. Fremmede menn på kjøkkenet er ikke gunstig.
Idag pakket jeg bilen igjen. Vi dro alle tre opp til det nye hjemmet. Mamma som spent titter og bærer. Kjempepositiv skravler hun om hvor flott det blir, og lyst og pent, og sentralt, men rolig. Og like ved flotte turområder. Vi tømte bilen på et kvarter. Etterpå gikk vi tur. Mamma sprudlende positiv. Jeg kjenner at jeg er stolt av henne. Jeg er ikke noen mønsterdatter. Kanskje hun hadde ønsket en stabil, rolig og vanlig datter. En datter som hadde giftet seg for lenge siden, som hadde hus med hage, og barn. Jeg har en hund og en liten leilighet. Mamma har aldri sagt ar jeg ikke duger, eller at jeg velger feil. Hun tar imot meg når jeg krasjlander, og fryder seg med meg når ting blåser min vei. Jeg gleder meg til Frøya og jeg kan invitere mamma på middag i mitt nye hjem. Da skal jeg huske å forteller henne at hun har lært meg å være modig..

2 kommentarer:

  1. Så spennende!!
    Når kan jeg komme å se!!

    SvarSlett
  2. hm...hvis du skal se hjem blir det litt til, må nesten ha en sofa og et bord i det minste...hageen er på stell, og åpen alltid. Kan man drikke vin semioffentlig?

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!