søndag 18. juli 2010

Musikk

Idag har jeg tenkt mye på musikk. Det begynte med at jeg satte på radioen imorges. De spilte en sang jeg har hatt kjærlighetssorg til tretten ganger, minst. Det som er litt rart med sånne sanger er at jeg virkelig liker dem. Etterhvert kan jeg høre på dem, og tenke på "gamle" dager med et smil rundt munnen. Eller glede meg så mye over den at hele dagen blir full av musikk. Denne dagen er sånn. Vi hadde radio på jobb, og jeg hørte kollegaen min nynnet også. Etter gamle sanger. Og ikke så gamle sanger. Jeg kjente jeg hadde lyst til å vite hennes minner, men fikk bare tid til å dikte inne i meg.
Nå er det plutselig blitt kveld igjen, og jeg venter på venninne. Vi skal drikke dyr rødvin, spise kjøttboller...og hører på musikk.
Minnene blir tydelige med musikken. Nå er det Sades myke stemme som pakker inn stua mi og meg inn i en rar minnespiral. Den bærer med seg minner fra Sardinia. En utelunchrestaurant det nesten bare ble spilt Sade. Det var hav, sol og Sade. Jeg hadde nesten glemt hvor godt jeg likte henne. Is it a Crime. Tar meg tilbake til jeg var skikkelig ung. Og satt på jenterommet som bare var litt mindre enn Bentebo. Alle drømmene. Alle håpene. Pakket inn i en sang.

Venninne kom og innlegget ble aldri helt ferdig. Vi hørte på musikk, spiste spanske kjøttboller og hørte på musikk. Og mimret. Gode sanger, modige, triste, glade og snakket om Mamma Mia filmen. Som er full av musikk. Og Meryl Streep som avverger alle alderskriser som finnes.
Idag har jeg sakte søndag. Radioen står på. Med litt mikset musikk. Det går opp for meg at det er umulig for meg å bli døv. Da har jeg ikke musikk mer..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!