Kveldstanker.

Idag er jeg selve inkarnasjonen på singel kvinne. Jeg har brukt dagen på redebygging og venting. Det fine med ventingen var at det ikke var kjempeviktig... det var tross alt bare en seng som ikke kom, dessuten fikk jeg gjort det hyggelig i mine tre rom med kjøkkenkrok.
Ute regner det nå, og jeg bestemte meg for at det var tid for å åpne en øl, og sette på en episode med Grey`s anatomi. For dem som ikke har sett det er det en legeserie med pene leger som har kompliserte liv selv om de ikke har tid. Det fine med Grey`s er at ingen får kjærligheten helt til der heller, så jeg føler meg ikke så alene i all min mislykkethet.
Ølen tilhører merket Corona, og bør egentlig nytes med en liten bit lime. Jeg hadde ikke lime. Jeg hadde ikke opptrekker heller, og brukte et kvarter på å "jekke" ølen opp.. Skal man ha en øl, så skal man det,men jeg tror ikke jeg gidder å åpne en til.
Jeg hører lyden av regn ute. Den kjennes trygg, og gjør alt inne så koselig. Har tent stearinlys i en Lysestake jeg fant på bruktbutikken. Jeg tror det er en mann som eide den. Han bodde alene sammen med hunden sin til han var førtifem år. Da traff en en gresk dame som han ble med til Hellas. De driver en liten restaurant der nede nå, og tingene hans måtte gis bort. Hunden måtte også gis bort. Den begynte å bite istykker møbler, og etterhvert barn, så den er dessverre død.
Frøya har også slått seg til ro her. Hun er rolig når hun er alene, og har har sluttet å stresse hvis det kommer et helikopter. Siden vi bor like ved sykehuset, dukker de opp av og til. Det eneste Frøya er litt redd for her er døra inn. Jeg var veldig uheldig, og klemte henne litt. Jeg håper hun ikke begynner å bite i stykker møbler, og etterhvert barn..
Summa summarum tror jeg dette livet ikke blir så verst. For litt over en måned siden hadde jeg kjæreste. Det har jeg ikke lenger. Likevel kjenner jeg at at bak stresset. Bak alt det vonde, kan jeg fremdeles glede meg over regnet, en øl og roen jeg tok med fra Sardinia..