Så var jeg her igjen. Med den lille pc én min i fanget. Ved siden av meg er maten rigget opp. Jordbær. M&Ms i en kopp som noen som kanskje likner meg har eid. Dessert uffe fra Tine. Kaffe med masse sukker i. Jeg har tatt på meg pysj. Iallfall pysj-bukse. Som jeg har eid evig, så den er utvasket og kjennes trygg. Denne dagen er den første dagen, siden alt begynte, som har vært litt vanlig. Det begynner å kjennes helt normalt å handle ting på bruktsjappe, Frøya og jeg hadde en nydelig tur i skogen sammen med mamma. En tur til gynekologen er også litt vanlig.. Ingen har dumpet meg på noen måte idag, og det kjennes ut som hjem når jeg kommer hjem. Problemet med helt vanlig er at det er litt vanskelig å holde humøret oppe. Jeg tror, med to hender på hjertet at dette er den første gangen i mitt liv jeg trøstespiser i pysj. Når alt blir vanlig slår realitetene inn. Sånn som dette blir livet mitt. Vanlige liv er nok det mest vanlige. Hva er egentlig vanlig? Er jeg vanlig? Jeg har ærlig talt følt meg litt stusslig idag. Når jeg hadde gjort det en stund kom jeg til at det er også ganske vanlig. Alt er så utrolig vanlig i det jeg føler hele tiden. Er det egentlig en trøst? Å si til noen. " Det er helt vanlig å føle på den måten .."Når man vil ha trøst vil man føle seg uvanlig og spesiell. Ikke vanlig. Etter å ha følt meg stusslig og vanlig en stund,ringte jeg en god venninne. Jeg sa at jeg var litt stusslig. Hun sa at det ikke var så rart. Altså vanlig. Igjen. Vi snakket litt om helt vanlige ting og la på. Tilbake i sofaen skrudde jeg på radioen. De snakket om flyktninger i venteasylmottak. For dem er det helt vanlig å ikke vite noenting. Ikke vite noenting i årevis. Psykiske problemer og selvmordstanker er helt vanlig.
Senere skal jeg skrive en liste over ting i min verden som jeg liker. Jeg skal henge lista på kjøleskapet. Mange av de tingene som kommer til å stå der, er helt vanlige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!