Om å bo hjemme hos mor.

Jeg har, som noen sikkert har fått med seg , flyttet i en fart hjem til mor. Såret, lei meg, litt redd og sint kom jeg på fredag. Og mor tok imot. Eller mamma. Jeg har ikke blitt så stor enda at jeg kaller henne mor..Mamma tok imot Frøya og meg med stor ro og trøst. Og mat. Og tur. Lang tur i skogen. "man kan ikke bare sette seg inne"
Jeg bor på det gamle rommet mitt. Med nesten alle tingene mine i sekker, poser og klær sirlig brettet sammen på sofaen.Mamma er veldig ryddig. Hun har aldri oppvask eller klaser med hundehår på gulvet. Hun hadde iallfall ikke det før Frøya og jeg kom. Nå har hun muligheten til å ha det, men holder stand. Med tørrmopp. Og bruk av oppvaskmaskinen. Jeg har bodd uten mamma siden jeg var atten-nitten år. Jeg er ganske flink til å se hva som må tas. Men mamma er før meg. Så nå går jeg på stas. Jeg får lage mat, tror det er fordi det er noe jeg liker å gjøre. ( dessuten kan jeg jo ikke bare bli sittende)Resten gjør mamma, hun rydder, ordner og pusler rundt meg. Ja, det kunne vært irriterende hvis jeg var tjue år og veldig opptatt av å vise at jeg er selvstendig. Jeg er trettiseks, og vet at hun gjør det for at jeg skal føle meg trygg. Dette er hennes måte å fortelle at hun er glad i meg.
Frøya og jeg dro avgårde for å hente litt ting jeg hadde glemt hos mitt hjerters smerte idag.På vei tilbake syntes jeg såpass synd på meg selv at jeg måtte gjøre noe. Jeg kjøpte en ny skriver til mamma. Det hjalp. Jeg sluttet umiddelbart å synes synd på meg selv. Jeg dro tilbake til mammas hus med ny skriver og nytt pågangsmot. Mamma ble glad. Jeg satte igang med installere skriveren. Det viste seg at mamma har kjempegammel programvare. Da jeg ringte kundesupport kunne han gledestrålende fortelle meg at jeg måtte nok kjøpe nytt systemting til maskinen til mamma, faktisk eventuelt ny maskin...Jeg regnet fort i hodet og bestemte meg for at jeg må vente ganske lenge med å synes synd på meg selv igjen..hm