lørdag 12. juni 2010

Å begynne på nytt..

Jeg er trettiseks år. Har ingen barn, men en hund. Har ingen kjæreste, men masse gode venner. Jeg flytter fra det som er trygt til noe jeg ikke kjenner enda. Det kjennes litt skremmende. Jeg er trygghetsjunkie. Har alltid vært det og kommer kanskje alltid til å være det. Jeg har også oppdaget en ny side ved meg selv. Som ærlig talt er helt ny for meg. Jeg kjenner meg trygg på at alt kommer til å går i orden. Denne følelsen er helt genuin. Jeg sier det ikke for å trøste meg selv. Jeg sier det ikke for å trøste vennene mine, eller prinsenevøer som er bekymret for meg. Jeg sier det ikke for å trøste supermamma som alltid stiller opp i kriser. Jeg er ærlig. Jeg har sagt det før, i kriser;"alt ordner seg" . Jeg har ikke fortalt sannheten. Jeg har vært helst stiv av skrekk inni meg og visst at ingenting ordner seg. Så har jeg oppdaget som tiden har gått at det har ordnet seg. Denne gangen vet jeg det. Alt kommer til å ordne seg. Og for første gang i hele livet mitt opplever jeg at livet mitt i er fullt av mange helt reelle valg. Jeg har hunden min Frøya og meg selv. Jeg skal velge for oss. Valg er alltid litt høytidelig. Akkurat nå kjennes det ut som jeg er i stand velge. Jeg er trettiseks år, ganske ansvarlig, litt drømmende og ganske forventningsfull det nye livet mitt. Kanskje den nye tryggheten kan jage bort noe av trygghetsjunkien i meg og si at ;Nei, Bente, hun er trygg i seg selv, hun klare seg. Hun ikke ha en kjæreste, hun ikke ha et hus med mange ting. Hun må ikke alltid ha bekreftelse på alle valgene hun tar. For nå er jeg singel. og kanskje litt modigere.
Selvfølgelig er jeg redd, glimtvis redd fordi jeg ikke vet noenting lenger. Ingenting er sikkert lenger. Klart jeg er lei meg. Den såre lengselen som, alle som har hatt kjærlighetssorg kjenner, er der. Men mest av alt er jeg spent på hva som skjer i "neste episode" av livet mitt.

1 kommentar:

  1. Hei og velkommen i bloggverden, og velkommet til ditt nye liv!! Hurra!
    Jeg er tror sterkt på at ingenting skjer uten grunn. Det er en mening med alt. Ikke alltid er det en vei uten humpler, å komme dit man skal. Men om en tid kan du se deg tilbake og tenke. ÅÅh ja.. var det derfor! Det er jeg sikker på.

    Ellers er jeg SÅ glad for at du har begynt å blogge. Det er lurt å registrere bloggen på litt forskjellige steder. F.eks bloggurat.no eller Twingly.com ( no ) så blir den litt synlig, og det er lett å finne andre osv.
    Så begynner ballen å rulle av seg selv.

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!