onsdag 16. juni 2010

Ett sted man kan kalle hjemme..

Imorgen skal jeg se på et sted jeg kanskje kan bo. Jeg skal leie et hjem. Et absolutt er at jeg kan ta med Frøya. Jeg tror ikke jeg har flere, selv om jeg er ekstremt skeptisk til "vaktmesterrollen", "sexslaverollen", "trøste rollen" eller "høre på utrolig mye krangling rollen". Jeg kan derimot gjøre litt i hagen eventuelt. Dette potensielle hjemmet jeg skal se på imorgen er bittelite. Og det er billig. Jeg liker klangen av begge deler siden jeg egentlig har lyst til å eie minst mulig. Dessuten har jeg lyst til å ha mulighet til å reise litt mer.
Iallfall,søndag ringer jeg telefonnummeret det står jeg skal ringe. Utleier snakker på klingene nordnorsk, og jeg tror hun er hyggelig. Når hun skal leie ut,er det nok ikke sexslave fella. Jeg spør litt forsiktig om hva hun synes om hunder, for jeg har tenkt å bo sammen med min. Hun stråler, og kan fortelle at de også har hund, så det er ikke noe problem. Hun beskriver kort mitt bittelille, men billige potensielle hjem, og jeg spør om jeg kan komme. For å se på det bittelille, men billige potensielle hjemmet mitt. Hun spør om jeg har mye imot litt bratte "steintrappa". Jeg svarer friskt tilbake at ingen elsker vel egentlig dem.. (underforstått ; jeg har ingenting imot steintrapper). Sannheten er at jeg hater dem. Min MS gjør at jeg av og til får besøk av Frøken Svimmel. Jeg vet av erfaring at Frøken Svimmel kan bety stygge fall. I steintrapp. Nå har jeg altså presentert meg som noen som nesten er på grensa til å elske steintrapper. Hun sier videre at det ikke er noe særlig uteområde. " Men du e væl så mykje ute i skogen med hunden din at det ikke gjør nokka?" Jeg modererer meg litt mentalt,og sier ikke strålende at jeg omtrent er ute hele tiden og leter etter steintrapper i naturen. Jeg vil jo ikke hun skal tro jeg er gal! Vi blir enige om at jeg skal komme torsdag. Hun sier at det kommer tre andre til forskjellige tider, og at hun og mannen skal velge hvem det blir når de har hilst på alle. Denne avtalen ble gjort på søndag. Jeg har ikke sett mitt potensielle hjem. Ikke en gang på bilde. Men jeg vil ha det. Plutselig forstår jeg hvordan de folka i ungkaren har det. Det er ikke sikkert ungkaren er så veldig noenting, men man liker å bli valgt. Jeg innser, mens jeg skriver dette, at det er valgfella som er mest skummel for meg..Kanskje neste blogg om hjemmet mitt handler om bratte steintrapper, stygge fall..og savn etter mer uteplass. Da vet alle at jeg datt i valgfella.
.

2 kommentarer:

  1. Åh vi får bare krysse fingerene. Hvis det ikke blir deg, så var det ikke meningen at du skulle ha den teite steintrappa. He-he.
    En vinn-vinn situasjon!

    SvarSlett
  2. Spennende dager og sol i sikte:) Jeg krysser for deg både når det gjelder det ene og det andre!

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!