lørdag 19. juni 2010

Arbeidsufør.

Da jeg var tjueto år fikk jeg diagnosen Ms.Forkortelsen står for multippel sklerose. Jeg var tjueto år, hadde akkurat blitt ferdig med utdannelsen min og var helt nyslått i jobben. Frøken svimmel var en hyppig gjest den gangen, og jeg bodde et sted som hadde bratt steintrapp. Jeg begynte å falle. I steintrappa, på badet og når jeg var på tur. Kusine Vissen hang med. Venstre armen min ville ikke, eller venstre beinet. Fattig Hans kom stadig på besøk og jeg ble utslitt av en dusj. Alle disse tingene førte til besøk hos nevrolog, og til slutt diagnose. Man kan si mange ting om å få en diagnose, men jeg hadde satt opp en liste i dagboka mi. Der rager hjernesvulst og ALS øverst på lista over de "aller verste ting". For meg munnet det aller verste ut i at jeg til slutt ikke kunne jobbe i det hele tatt. Jeg savnet å jobbe. Jeg er ikke noe flink til husarbeid.( Bortsett fra å vaske kjøkken når jeg har kriser, andres kjøkken).Jeg svimlet meg rundt i verden full av ting jeg ikke fikk til. Jeg ble sliten før alle andre som ikke var nitti år, jeg følte ikke jeg hadde så mye til felles med dem som hadde fylt nitti. Livet mitt ble bittelite. Jeg trente, spiste sunt og la meg "i rett tid". Alle de fornuftige greiene gjorde at jeg følte meg bedre. Sterkere. Frøken Svimmel og gjengen hennes var ikke på besøk så ofte som før. For to år siden tøffet jeg meg opp og forhørte meg om ekstrajobb på vinmonopolet. Jeg kan være hyggelig. Jeg mister ikke alltid ting i gulvet. Og jeg kan jobbe litt, men ikke så tidlig om morgenen. Dette var det jeg hadde å tilby. Jeg fikk jobb. Og elsker den. Idag har jeg annenhver lørdag, og er ekstrahjelp i ferier. Den lille jobben ga meg tilbake noe av gnisten og troen på meg selv. Da det plutselig kom en forespørsel om litt vikarjobbing på barneskolen, tok jeg sjansen. Nå er jeg vikar her og der. Jeg bestemmer selv om jeg kan jobbe eller ikke, og har stø kurs mot å eie tjue prosent av meg selv. Målet er tretti prosent, men jeg må ta det pent og rolig, eller føler Frøken Svimmel og gjengen hennes seg truet, da mobiliserer de kraftig.
Idag har jeg vært på vin jobben min. Jeg er sliten og lykkelig når jeg kommer hjem. Jeg kjenner at dette blogg innlegget måtte være med, og idag var dagen. Hvis noen er sjef der ute. Tenk over at det finnes noen som kan gjøre en god jobb, bare det legges litt tilrette. Jeg har mine helt spesielle å takke, og det har jeg gjort. Men jeg vet ikke om de spesielle vet at det er de som fikk meg til å se at jeg er noen andre enn hun med det bittelille livet, selv om jeg har fortalt dem det !
Imorgen reiser jeg til Sardinia og blir borte i ti dager..turen blir enda finere fordi jeg har feriepenger som jeg har tjent på de fine jobbene mine.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!