søndag 21. juli 2013

Om å ta vare på meg selv....


Søndag byr på prøver som er mye bedre enn fredag.Søndag har med seg Nesten ikke Feber og Paracet til lette smerter. Søndag betyr en Kjæreste som orker å spøke med Sykepleier Elisabeth. Søndag jager Redd bort i en krok. Legen er lettet. Jeg kan se det. Han varsler GallesteinUtdrivelse imorgen. Jeg nikker. Dette går bra. Sier  Sykepleier Elisabeth mens GisleKjæreste er på badet. Jeg gråter.Hun stryker skulderen min noen raske ganger. Jeg tørker fort tårer.Jeg vet at jeg gråter fordi jeg er lettet.
Jeg vet at dette ikke er over. Men denne søndagen er lys og lett og skal får være det.
Jeg tasser til Badevannet. Treffer Venninne. Hun har frukt og salte kjeks og klem og forståelse. Du må ta vare på deg. Sier hun. Jeg vet det. Sier jeg. Jeg kjenner meg sint. Alle sier det. Ta vare på deg. Jeg vet at hvis jeg blir syk. Blir dette enda vanskeligere for GisleKjæreste. Jeg vet at sinnet mitt er urimelig. Jeg tenker på hvor vanskelig det er å være pårørende. Og hvor vanskelig det er å vite hva som kan sies. Vi har så forskjellige behov. Sier Venninne. Jeg vet at hun er har rett.
Jeg har ikke lyst til å snakke om å ta vare på meg. Jeg har lyst til å sitte ved vannet. Se på de andre som  bader. Ikke snakke om SkummelSykdom som er mye mer skummel enn jeg vil tenke på. Denne søndag-formiddagen skal få være lys.
Når jeg går hjemover tar jeg den ulendte stien. Jeg kjenner meg stø på beina.
Jeg har lyst til å si takk for alle gode ønsker fra dere.. Hvem vet? Kanskje de svever over oss og lager magi?


11 kommentarer:

  1. Så godt å høre at han er bedre - dette skal gå bra, det skal det ♥ Klem og lyse tanker med håp, tro og magi sendes med sola ☼

    SvarSlett
  2. Å, så godt å høyre at det går betre :)

    Varme tankar og klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
  3. Nå har jeg lest, blit berørt, redd og øynet håp. At jeg skulle bli så engasjert i noen jeg ikke kjenner trodde jeg ikke men det du skriver og måten du skriver på rører ved noe i meg.
    Jeg ønsker deg en lys og fin søndag, jeg ønsker Gislekjæresten god bedring og jeg ønsker dere begge to fine dager fremover.

    Varme tanker og god klem
    Hanne:)

    SvarSlett
  4. Dette var godt å lese, Bente! Gisle er bedre!
    Ingen glupe ting å si, for jeg kommer ikke på noe annet enn et forsiktig hurra.
    Søndagsklem fra skytunge midt-Norge

    SvarSlett
  5. Å være pårørende er krevende, jeg husker og gjenkjenner mye av det du skriver om.
    Og reaksjoner er individuelle, og det er helt greit, lærte jeg, av fantastisk helsepersonell.

    Godt å høre at det er lyspunkter, fortsetter å krysse fingre, og sende varme tanker om bedring.
    Og en hjertevarm klem til deg, Bente -

    SvarSlett
  6. Jeg maser på deg, vet det, men så er det med gjenkjennelsens ord og tanker jeg gjør det. For det er lett å vike unna.
    Glad for å lese at han er bedre og glad for lettelsens tårer.
    Klemmer om og hilser et heihallo :)

    SvarSlett
  7. Åå, det var bedre å lese no enn i dag tidleg.
    Godt at det ser lysare ut. Håpar og trur.

    SvarSlett
  8. Det var godt å høre. Krysser fingrene for dere!

    SvarSlett
  9. Her har jeg gått glipp av noe, men skjønner at det har vært dramatikk. Så bra det går bedre nå. :-)

    Klem til dere.

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!