onsdag 1. juni 2011

Om å Reise

Det er kveld nå. Imorgen er det hellig. Mange har fri. Jeg har solgt alkohol til dem som skal ha fri. Og dem som ikke skal ha fri. Mye alkohol.
Etterpå har jeg gjort klar mat. Til Tur imorgen. Mens jeg gjorde klar mat. Hørte jeg på Italiensk kurset Gisle har kjøpt. Kanskje jeg endelig kan lære meg. Å si noe annet enn bondjornå. Hele tiden. Eller boenosera. Ganske ofte.Lytte kurset får meg til å virke litt rar. En dame snakker veldig sakte. Hun heter nok Berit. Kanskje hun er skilt. Kannskje hun aldri har vært gift. Jeg tror hun elsket en Italiensk mann. Den gangen hun var yngre. Han døde nok desverre. Av rabies. En hund bet ham. Dette skjedde nok før de fikk noen behandling. jeg er ikke helt sikker på om de har fått det enda.
Ialllfall. Berit høres litt trist ut. Jeg gjentar etter henne. En mann sier det på ekte italiensk. Litt fortere. Litt mer svung. Det kan hende jeg har misforstått. Kankje hun er forelsket i søsteren til den Italienske mannen. Det er nok håpløs kjærlighet. Denne søsteren er nonne. Har vært det siden hun var seksten. Hun opplevde å få blødende sår inni håndflatene.
Jeg begynte dette innlegget med et bilde. Det er tatt på Sardinia. Alle bildene i dette innnlegget er derfra.
Jeg synes dette er fint. Det finnes klesvask.
Overalt. I hele verden.
Bildet helt øverst er korketrær. De skjærer bort barken rundt. Så lages det kork. Til å putte i for eksempel vinflasker. Dette er eldgammelt håndverk. Trærne kan bli eldgamle. Kanskje det er slutt på ekte korker. Om femti år. For vi er moderne. Jeg synes det er trist.
Det ser ut som trærne går. Jeg tror de har vært statister i Ringenes Herre filmene. Men de var ikke riktig mektige nok. Så de ble desverre ikke med i filmen.

Vindmøllene er mange. Og mektige.Vi tok den lille bilen. Og kjørte rett opp. Ganske lenge. Til dit vinmøllene er. Det kjentes ut som på toppen av øya.Det var det nok ikke. Noen ganger kan ting kjennes som om. Og ikke være sånn.




Sola går ned....










Og står opp....






Vi våknet grytidlig en morgen. Før sola hadde våknet. Bildet er tatt ut av vinduet. Der vi sov. Det var en vakker måte å begynne dagen på. Jeg er ikke noen solstråle før jeg får kaffe. Men midt i dette. Kan man ikke være sur.
Nå er jeg hjemme.
Noen har sagt at det egentlige målet med reisen. Er å komme hjem.
Jeg har hatt en nydelig tur.
Med sol. Bading. Mat.
Jeg har fått dele den. Med noen jeg har kost meg sammen med.
Nå?
Kan jeg kose meg i Bentebo.
Med gode minner.
Og tro og håp om en ny tur.
Om ikke så altfor lenge...

4 kommentarer:

  1. Nydelige bilder og spennende tekst i dag fra deg. Nå vil jeg reise til Sardinia:o)
    Klem

    SvarSlett
  2. :-) det burdte du..ta med noen du liker godt,og styr unna juli!

    SvarSlett
  3. Mormor sier:
    Det er reisen, å være underveis, på tur, vekk fra hjem og til hjem. Underveis er viktig. Det er vi hele livet. Til vi dør. Så om du reiser eller står stille, du er alltid underveis.

    Noen stopper tiden ved hjelp av bilder. Du stoppet den flott. Jeg likte klesvasken best.

    Takk skal du ha :-)

    SvarSlett
  4. herlig tekst og herlige bilder!:)

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!