tirsdag 17. mai 2011

Furet værbitt over vannet...

 Egentlig burde jeg hatt sprudlende bunad bilder. Og snakket om is og glade barn. Jeg tror andre gjør det bedre enn meg.
Min 17.mai er ikke helt der. Mangel på barn har jeg snakket om før. Sammen med julaften og nyttårsaften. Er 17.mai den dagen jeg kjenner aller best at jeg ikke har barn. Jeg kjenner det på flere måter. Imorges kunne jeg stå opp. Helt uten stress.
Jeg kunne drikke kaffe sammen med barnetoget. Jeg så det på tv. En eller annen rar smerte som ikke er Enkefrua har flyttet inn i store muskler og ledd. Imorges syntes jeg litt synd på meg selv. Ingen barn. Og vondt.
GisleKjæreste og jeg dro over til Mamma. Hun hadde is,brus kake og kaffe. Og Jordbær. Vi skulle egentlig sitte på veranda. Det blåste for mye. Selv om jeg hadde ull.Vi koste oss inne.
Etter Mamma fikk jeg se mange fine mennesker. Man ser mye på en liten biltur. Vel hjemme fikk jeg "sitte å ta meg ut". Gisle lager veldig god pizza. Mens jeg sitter.
Nå er det snart kveld. Jeg har vært i kontakt med litt slitne mødre. Som har feiret 17.mai siden grytidlig. Som gledet seg til å legge seg. Fordi dagen har vært koselig. Slitsom. Masete. Krevende. Koselig.
Min dag har vært fin. Jeg har fått være på stas. Jeg har fått synes litt synd på meg selv. Jeg har vært sammen med noen jeg er glad i. Jeg har begynt å bli kjent med Ny Smerte. Jeg bor i ett land jeg kan gjøre alle de tingene. Det kjennes veldig fint og trygt.
Nå?
Skal jeg få på meg sko. Klokka elleve skal det sendes opp fyrverkeri. Jeg har bestemt at jeg skal greie å gå en kveldstur. Til dit jeg kan se fyrverkeriet.
Kanskje man trenger en 17.mai i ny og ned. For å forstå at det ikke er synd på meg.
Men at jeg er utrolig heldig.
Som endte opp her.I det lille landet som har bursdag 17.mai.

5 kommentarer:

  1. Jeg har vært alenemor i snart 23 år, 17.mai og sent julaften kveld har alltid vært de værste og mest ensomme dagene i året... Nå er datter flyttet ut for å studere, og det er helt naturlig.
    I dag sitter jeg med samlede vondter og er fornøyd med at jeg fikk gjennomført tre tog med korpset i går..
    Godt du har gode folk rundt deg ;))

    SvarSlett
  2. ;-) godt at vi har gode folk og korps rundt oss!
    Og tross alt..igår var en fabelaktig dag .. til å kjenne at jeg ikke er ensom!Håper vondtene dine rømmer!

    SvarSlett
  3. Mormor her.
    Jeg er glad for så mangt i dag. Det er den 18., jeg fikk lov å "proppe" småmor med det hun hadde lyst på i går. Jeg slapp å lage middag, i går. Jeg kunne nyte dagen i mitt tempo og med mine mennesker, i går. I dag nyter jeg gråvær og regn, men ikke hva været gjør mot mine ledd og knokler.
    Det er godt å være, tross alt. Alternativet er ikke så morsomt. Ha en flott dag. Mormor

    SvarSlett
  4. Alternativet kjenner vi strent tatt ikke til,Mormor ;-)
    Idag koser jeg meg ..med HeltvanligDag..Og det virker som jeg er i nobelt selskap!

    SvarSlett
  5. Jeg kan godt skjønne at en dag som 17.mai er sår når man ønsker seg barn og ikke har. Kanskje særlig så lenge dem man kjenner lever så tett på barna sine at de nesten ikke kan skille dem fra seg.

    Godt å høre at du likevel hadde en fin dag!

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!