Kristiansand.

Jeg har bodd i denne byen siden jeg var fire år. Vi kom som en ganske gjennomsnittlig famile. To voksne. To barn. Egentlig var vi en haug med barn. Halvsøsken. Stesøsken. En haug. De andre var så store. De var ikke med til Kristiansand. Bare jeg og mamma og pappa og Storsøster. Åtte øyne rundt et bord. Tror jeg det heter i diktet.
Jeg har vokst opp i en stor enebolig. Jeg drømte om å bo i blokk. Vi hadde diger hage. Med mange kroker. Og noen trær.
Jeg ble ganske voksen før jeg innså hvor glad jeg er i byen min. Idag kjente jeg veldig på det. Her har jeg hav. Skog. Akkurat passe stor by.

Bildet tok jeg på tur idag. Det er tatt ti minutter fra stua mi i Bentebo. Ti minutter i en parkskog. Med fine stier. Man kan gå. Eller kjøre rullestol.Det er noen som jogger også. Det tror jeg nok ikke jeg kommer til å gjøre noengang.

I Baneheia finnes det benker. De kan man sitte på. I sola. Og hvile seg. Det er ganske vanlig at man legger seg også. Hvis man liker å ligge på en benk i sola. Det er det mange som liker. Noen har aldri prøvd det. Det synes jeg er en god plan å prøve.
Jeg liker veldig godt å ligge. Rett på bakken. Jeg liker best å ha en stein eller noe under hodet. Da kan jeg gjøre det mykt med et sitteunderlag. Og ta bilder. Rett opp i lufta. Det kjennes ut som en akutt ferie. Når jeg ligger rett på bakken. Om våren. Og hører fugler. Og lukter at det er vår. Og tar bilder rett opp i lufta.Til og med lyden fra et fly blir fin..Det er litt rart egentlig.

Egentlig skulle dette innlegget være til ære for Kristiansand. Isteden ble det enda et "kom dere ut i våren" innnlegg.
Jeg tror nok at benkeligging er veldig fint i alle byer. Rett på bakkenligging også. Kenskje det er noen som ikke har tenkt på at sånne ting er fint. Nå har jeg kommet med et tips om det.
Alle burde ta seg tid til det. Det burde de.. til helga kanskje?