Nyttårsaften og plass i herberget...

Jeg har feiret nyttårsaften nå. Siden jeg har hund er ikke denne dagen den aller fineste i året. Frøya takler rakettene. Hun vil gjerne at jeg skal være tilgjengelig. Når jeg sier dette. Er det for å si noe om at forventningene mine ikke var skyhøye. For dagen.
Likvel så jeg ikke for meg å feire nyttår sammen med Gisles Ekskjæreste. Alle har ekskjærester. De fleste iallfall. De som ikke har det. Vil vi kanskje ikke ha. Det er ikke sikkert vi har umiddelbart lyst til å feire nyttår med dem. Jeg personlig kan strekke meg til å si at man kan synes det er tenkbart. Og hyggelig. Hvis festen inneholder flere enn tre personer og en hund. Mange flere personer, når jeg tenker meg om. Igår var vi tre personer. Kjæreste. EksKjæreste. Meg. Og selvfølgelig Frøya. Jeg trenger ikke gå inn på grunner. Til at hun var her. Og er her. Det er åpenbart at hun ikke har noe sted å være. Akkurat nå. Det kan være mange årsaker til det. Jeg velger å ikke si noe om dem. Annet enn at jeg vurderer dem til å være Årsaker som gjør at man åpner døra. Lett? Nei.
Jeg gikk en skitur igår. Trengte å tenke. Trengte å være alene. Trengte å få velte meg litt i Alt som er Vanskelig. Skituren gjorde godt. Jeg greide å se alt jeg har. Iallfalll en liten stund. Vel hjemme etter skitur. Lagde jeg mat. Nyttårsmat. Kjempegod. Jeg tok på meg den nye pysjamasen. Den som jeg fikk av Søster. Til Jul. Ekskjæreste var i Gisle Leilig. For dem som ikke vet det. Betyr Leilig en liten leilighet. Bentebo er min leilig. Altså: Jeg i Pysjamas. Lager mat. Gruer meg litt. Veldig i beredskap. Midt oppi alt var det bra at EksKjæreste kom dagen før. Jeg hadde hilst på henne. Jeg liker henne. Vi kunne vært venner.
Gisle befant seg ikke i noen trivselsone heller. Han var påtatt rolig. Og kastet litt bekymrede blikk i min retning. Når jeg er i Beredskap. Er jeg ikke noe spesielt flink til å Snakke Om Ting. Jeg er ikke sur. Ikke vanskelig nødvendigvis. Litt fjern.
Ok. Ekskjæreste kommer inn. Jeg får klem og vakker blomst. Frøya er gledesstrålende. Vi spiser. Maten er kjempegod. Samtalen går ganske greit. Når jeg sitter der og ser på dem. Vet jeg at de kjenner hverandre godt. De har en lang historie bak seg. Jeg har ikke noen lang historie å skilte med. Jeg er kanskje et komma. Jeg er ikke så glad i komma. Poenget er at jeg er egentlig utenfor. Egentlig. Likevel ikke.
Alle tingene i hodet mitt den kvelden. Noen skikkelige rause ting. Jeg kjenner en dyp og ekte takknemlighet. For hva jeg har. Og hva jeg ikke har. Noen skikkelig onde tanker. Som handler om hvor mye flinkere jeg er. Til å håndtere livet mitt. Og hvor flink andre er. Til å velge feil. Til å rote til livet sitt.
Når klokka blir tolv. Har vi hatt det hyggelig. Ekte hyggelig. I over tre timer. Vi ønsker hvarendre godt nyttår. EksKjæreste går til Gisles Leilig. Vi to nyforelskede.
Blir sittende oppe. Lenge. Og bare snakke. Om vonde ting. Dumme ting. Fine ting. Og oss.
Idag er det første nyttårsdag. Den første dagen i året. Ekskjæreste har ikke kommet til frokost. Kanskje hun ikke er sulten. Jeg kan ikke gjette. Disse dagene har handlet om å plass i herberget. Til noen som ikke har noe sted. Det kjennes ut som jeg er på vei gjennom en slags test. Som handler om hvem jeg er. Jeg prøver å tenke at jeg har gjort alt riktig. Jeg vet at jeg ikke har det. Noen ting har jeg gjort helt riktig. Andre ting ikke.
Hvis dette hadde vært en test. Hadde jeg bestått. Hvis jeg består. Slipper jeg å ta den en gang til....Kanskje jeg strøyk, det øyeblikket jeg tenkte på dette som en test...