Lille, store verden..

Min verden er ikke diger. Den er egentlig ganske liten. Den handler mye om meg, kjæresten min, vennene mine, familien min,hunden min, jobben min. Mitt. Meg. Kanskje jeg er sånn. Fordi jeg er et individ. Som har vokst opp i en trygg verden. Full av meg.
Idag skal de dele ut Nobels fredspris. Det høres fint ut. Å få nobels fredspris. Det høres voksent ut. Ikke så fylt av egennyttighet kanskje. Eller kanskje ikke. Kan man være så ambisiøs at man kan tenke at man skal jobbe seg frem mot fredsprisen? Er dette noe folk tenker på? Når de jobber med Store ting. Obama fikk den ifjor. Kanskje også til hans overraskelse. Kanskje han er skikkelig fredelig. Det er han nok siden han vant ifjor. Eller kanskje man tror at de folka som vinner blir enda mer fredelig enn de var før de vant. Som en slags stor positiv boost. Jeg tror nok ikke Taliban får prisen. Det er for kontroversielt. Selv om noen vi kanskje kan kalle terrorister har fått den før.
De som deler ut prisen har et stort ansvar. Når man vinner Nobels, vinner man utrolig mye goodwill. Og utrolig mye pressedekning. Kanskje man blir enda mer fredelig av det?
Jeg håper den eller de som vinner er fredelige. Ekte fredelige. Selv om fredelig i seg selv et ganske vanskelig begrep. Noen tror man skal krige. For at man skal få fred. Jeg er  tvil. På skolen pleier vi å oppmuntre til å snakke sammen. Jeg prøver å holde på det i livet mitt ellers også. Snakking tar lenger tid enn slåssing. Det blir kanskje litt færre tap. kanskje litt færre sår. Men det tar tid. Og er noen ganger litt slitsomt. Hvis jeg er sulten kan jeg gå i krig. Med Gisle. Eller mamma. eller Frøya. Egentlig hele verden. Iallfall min lille verden. Bare fordi jeg er sulten. Det samme skjer hvis jeg blir redd. Eller føler meg kjørt opp i et hjørne. Lurer på om jeg er alene om å føle det sånn?
Jeg tror ikke jeg får Nobels fredspris. Derfor har jeg bestemt meg for å se på tv hvem som får den. De hadde kanskje ringt i forkant. Så det er ikke meg. Det er nok andre som er mer spent enn meg. Noen gidder ikke bry seg. Det er synd. Hvis jeg tenker på det i hele år. At jeg skal være ambisiøs. Og jobbe frem mot Nobels fredspris. Da blir kanskje min lille verden litt bedre. For mine. Hvis alle tenker det. Da blir det kanskje ørlite bedre. I Store verden. Bare fordi vi gjør litt. Alle sammen.
Problemet er at vi er litt ulike. På hvordan vi best får fred.