søndag 10. oktober 2010

Ekteverden og Bonusverden...

Ikke før det er klart at det ikke var meg som vant Nobels fredspris kommer utfordringene. I min verden. Min verden var kjempelett igår. Med hjemmebakt pizza, litt jobbing og gjesteblogg. Idag kjennes det ut som igår bare var et bonusbrett. For dem som ikke har spilt data i hele sitt liv. Er bonusbrett en bra ting. Der skal man bruke alle de tingene man har blitt flink til. For å samle gode ting. Man kan ikke dø i bonusbrettmodus. Det verste som skjer er at men kommer tilbake til dataspilleverden igjen. Der man må lære nye ferdigheter. Igår var Bonusmodus. Idag må gamle ferdigheter hentes frem. Jeg må nok kanskje lære meg noen nye også etter hvert. Selv om jeg egentlig ikke vil. Jeg vil egentlig være i Bonusmodus hele tiden. Det kan jeg ikke. Gisle er en som snakker. Det er nok bra. Jeg liker snakking. Helst om Fineting. Eller Morsommeting. Eller Tingjegerflinktilåhhåndtere. Vanskeligeting skal også snakkkes om. Da vil jeg helst være i skogen. Men det kan jeg jo ikke. For da er jeg alene. Bare Frøya. Og hun er enig med meg. Tanken om å jobbe mot Nobelsfredspris underbygger snakking. Fordi det er måten jeg tror på. Likevel kjenner jeg at jeg egentlig har litt lyst. Til å late som det ikke er noe å snakke om. Jeg vet at jeg kan det. LatesomBente. Jeg tror ikke Gisle er så forelska i LatesomBente. Han er tross alt en snakker. Så jeg snakker. Og lengter til Bonusmodus. Er dette snakkebrettet langt og lenge? Nå baker Gisle brød. Det er på en måte bonusmodus. Jeg skriver. Det er også Bonusmodus. For jeg liker å skrive. Da tenker jeg klarere. Modigere.
Fint at vi skifter modus ganske fort. Kanskje fordi vi snakker ganske mye når vi ikke er i Bonusmodus. Nå? Jeg vet ikke. Gisle baker brød. Jeg skriver. Over meg henger tanken om at snakking gir Nobels fredspris. Og den har jeg jo lyst på. På den andre siden er det mange som ikke har fått den. Som er bra folk. De fleste jeg kjenner. Alle jeg kjenner. Faktisk. Idag er det søndag. Bonusmodus er bak meg. Foran er Ekte verden. Iallfall en stund. Iallfall nå. Skogen er der også. Med høst rundt seg. Jeg ? Er klar. Til å lære meg nye ferdigheter. I Ekteverden.

2 kommentarer:

  1. Høres bra ut :)
    Blir lizzom litt gladere av å lese det du skriver :)

    SvarSlett
  2. Fint..og jeg blir gladere av å skrive..

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!