tirsdag 14. september 2010

Når man ikke kan velge..

Denne uka er jeg vikar. Hele uka. på en ørliten skole. Elevene mine er en klasse på 8 elever. Fire elever i første klasse. Fire elever i andre klasse. Siden de er så få er de slått sammen. Jeg blir flink i så små grupper. Jeg går hjem og vet. At jeg har sagt navnet til alle elevene mine opptil flere ganger om dagen. Jeg har oversikt over hvem som ikke forstår. Hvem som har for små utfordringer. Hvem som føler seg liten. Hvem som er for ensom. I en klasse på åtte er man ikke ensom. Fordi det blir sett. Og tatt grep. I en klasse på åtte elever kan man være liten. Eller stor. Eller flink. Eller rotete. Eller My name is Bananas. Jeg elsker å være der. Likevel er ikke dette en Ode Til BittesmåSkoler. De mister noe også. Jeg har bodd i Bykle. Med trehundreogsekstifem innbyggere. Der kunne jeg ikke velge venner. Der var jeg Venn. Med de som ville være Venn. Enten fordi de hadde samme alder. Samme yrke. Samme bygd. Kanskje rausere. Kanskje tryggere. Smalere. Fordi vi ikke hadde så mange. Noen av de 365 var under seksten år. Noen var veldig Gamle. De boddde på Aldersheimen. Jeg hadde ingen venner på Aldersheimen. Ingen venner under atten heller, egentlig. De som var igjen var man mer eller mindre venn med. Untatt han som var rusmisbruker, arbeidsledig og fengselsfugl. Han var en og samme mann. Når han var ute av fengsel fikk vi beskjed. Da låste vi dører. Jeg tror ikke han hadde noen venner. Kankje han hadde lyst til å flytte.
Nå har jeg besøk av venn. Som jeg har valgt. Kanskje han har valgt meg. Kanskje vi valgte hverandre. For lenge siden. Han sover akkurat nå. FattigHans kom.Og forsynte seg. Venn sover.Jeg er våken. Imorgen skal jeg være vikar igjen. I en klasse med åtte elever. Som ikke kan velge hvem de skal leke med. GisleKjæreste,som jeg har valgt. Er borte. helt til Fredag. Jeg lurer på om ungene mine på den Bittelille skolen kommer til å tenke over at de ikke fikk så mye å velge de fire første årene. på skolen. Kankje de velger en kjæreste de gikk sammen på den Bittelille skolen.

2 kommentarer:

  1. Helt sant det der! Det er ikke så enkelt når man ikke har noe særlig valg. Da må man nesten bare gjøre det beste ut av det...

    SvarSlett
  2. De har sine kvaliteter, de små miljøene, og det samme har de store. Ikke alltid at de har de samme kvalitetene, men vi trenger dem alle.

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!