søndag 11. juli 2010

Alene..

Dette er min første ekte helg i Bentebo. Den har vært fin. Jeg hadde grudd meg litt. Jeg er vant til at helgene er lagt. Iallefall at de er fulle av noe. Denne helgen var bare min. Bortsett fra at jobben tok endel plass. Jeg blir overrasket hver gang. Over hvor sliten jeg blir av å jobbe. Og hvor godt jeg liker det.
Idag er det søndag og fri. Jeg hadde lovet Frøya lang tur med bading. Da jeg våknet, sprutregnet det. Jeg lå lenge og koste meg og lyttet til regnet. Og tenkte på ensomhet. Er jeg ensom? Svaret kommer nesten før jeg rekker å tenke etter. Jeg er ikke ensom. Ensom er alene, men trist alene. I ensom ligger det ikke noe valg. I ensom ligger det et ønske om å ha noen hos seg. Jeg våkner alene, og koser meg med regnlyd. Jeg spiser frokost alene, og drikker kaffe. Jeg kan når som helst plukke opp telefonen og ringe til noen. Jeg kan når som helst besøke noen. Det er stadig noen som ringer, kommer, eller piper. Jeg tror ikke egentlig jeg vet hva ensom betyr. Jeg trodde jeg visste det. Jeg har alltid trodd at inni meg er det ensomhet som ikke forsvinner. Det er ikke sant. Det er en alene-het jeg liker, som jeg har valgt. Fordi jeg er komfortabel med den. Hvordan er det å være ensom? Ingen å ringe til. Ingen å besøke. Ingen som ringer. Eller besøker.
Det knytter seg en grad av skam rundt ensomhet. Vi skal ikke være det. Er redde for å bli oppfattet som det. Vi snakker om ensomme mennesker med litt gru. Vi kjenner ingen ensomme, selvfølgelig ikke, da hadde de jo ikke vært ensomme. Vi vet at de finnes. Ensomme mennesker som prøver å blir venn. Som kanskje avvises fordi de ikke er så flinke på vennegreia. Mennesker som slutter å prøve. Fordi de har prøvd for mange ganger. Kanskje de finnes uten at vi ser det. Kanskje de snakker om ting de har gjort, som har skjedd. For ikke å virke ensomme. Jeg kjenner at jeg er ydmyk og glad fordi jeg ikke er ensom... da kan jeg kose meg i alene-heten...

4 kommentarer:

  1. Flott skrevet og satt ord på! Flinke du.-))
    Stoore klem
    Siri Snill:-)

    SvarSlett
  2. Jeg har alltid tenkt at man kan velge være alene, men å være ensom er ufrivillig. Man kan være ensom i store folkemengder, og man kan være alene uten å være ensom.

    Godt skrevet :D

    SvarSlett
  3. Flott skrevet igjen!
    Folk som bor alene, er enestående... du skjønner den? Ei venninne av meg sa det om seg selv etter ei skilsmisse. Ikke det verste ordet man kan bruke om seg selv:)

    SvarSlett
  4. Tusen takk for alle de fine ordene..Ja, vi er ganske enestående alle sammen egentlig!

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!