onsdag 22. november 2017

Besseggen og jeg.


I høst gikk jeg Besseggen.Det høres fint ut.Og vanlig. Som om det er en ting jeg pleier å gjøre. Besseggen var mye. Fullt av folk. Og bakker. Og stein.
Jeg meldte meg på en tur MS foreningen arrangerte. Å gå sammen med folk som meg var trygt. Alle som var med i vår gruppe kjenner MS. De vet.


Jeg hadde litt tid på å forberede turen. Jeg så snutter på you-tube. Jeg registrerte at det er vanlige folk som går over Besseggen. Jeg tror at jeg er ganske vanlig.  "Ganske vanlig gruppa" er ganske stor?
Jeg kjøpte nye sko. 
Egentlig
 hadde jeg kanskje kjøpt disse skoene uansett. Nå hadde jeg en god grunn.
Jeg kjøpte gåstaver. Gisle,Milan og jeg gikk på bratte turer. I hodet mitt prøde jeg å tenke gjennom det verste som kunne skje: 
- Jeg kunne brekke noe. Man trenger ikke å være
 lommekjent på Besseggen for å forstå at det er ikke et sted som er egnet for brekking av bein,rygg,eller noe som helst.
-Jeg kunne bli syk. 
Jeg kom ikke på flere ,og ble enig med meg selv at når de sender helikopter etter noen som fryser med gale sko og gale klær på Prekstolen,da henter de de meg som har riktige klær og sko,men MS. Dessuten skulle vi ha to guider som skulle vise vei. Jeg la ned katastrofetankene ,og så litt flere filmer på You-tube.


En liten ferje tok oss hele stykket langs Besseggen. Været var nydelig og jeg var med godt mot. De hadde do på ferga. Jeg tisset,og prøvde å ikke tenke på tisseproblemet. Tisseproblemet handler om hvor jeg skal tisse. Når jeg går over Besseggen. På snuttene jeg så på,var det ingen som tisset. Eller snakket om tissing. Jeg snakket med noen om problemet før jeg dro.
-Du bare setter deg bak en stein. 
Sa flere som hadde vært der. Det er ingen som bryr deg om det. Jeg tenkte at jeg fant nok en stor stein  et sted.


Det var mange stein på Besseggen. Etterhvert fant jeg sen stor jeg kunne tisse bak. Det viste seg at tisseproblemet var et typisk skapt problem. Må man tisse nok,er man ikke så nøye på det.
Besseggen er mye oppover. Vi hadde fint vær,og jeg liker oppover. I gikk temmelig fort i starten. Oppi bakken tenkte jeg at det gikk for fort. Så fort som dette kan jeg ikke gå hele turen,tenkte jeg. En dame snudde. Steinar  som var medarramgør gikk sammen med henne hjemover. Jeg tenkte at det var dumt. Vi burde få alle i gruppa vår over fjellet. Vi gikk litt mer oppover. Vakker natur. Jeg hadde ingen gnagsår,heller ingen fall eller svimling. Jeg hadde en strålende tur. Jeg var nok faktisk den gladeste på fjellet den dagen. Jeg sa det høyt til Kristin som gikk ved siden av meg,som arangererte turen sammen med Steinar.Hun ble glad og sa at hun trodde hun også var gladest på fjellet. Jeg tisset bak en stor stein og så litt på utsikten. 


Da vi var kommet ganske langt opp,og skulle gå litt ned,kom damen som hadde snudd tilbake sammen med Steinar. Hun trodde hun  orket likevel. Vi ble glad og gikk litt til.Vi hadde litt lenger pause ved et vann. Der tente guidene bål og kokte kaffe. De delte ut sjokolade. Jeg spurte om noen hadde falt ned på vei opp Besseggen. De sa fort nei,og spurte om jeg ville ha en sjokoladebit til. Jeg kledde på meg anorakken og hørte et plask. 



En av damene hadde kastet seg i vannet. Hun  sa det var nydelig,og det hørtes sånn ut også. Jeg tok på lua. Jeg tittet opp på fjellet og tenkte at nå begynner den egentlige Bessegen-turen. 
Etter litt mat,varm kaffe og en dame som badet gikk vi videre. Nå ble det bratt. Midt i det bratte satt det en dame. Hun så skrekkslagen ut. Kom ingen vei. Guiden vår trakk et svart tau opp av lomma. Han snakket med henne. Hun tok tak i den andre enden av tauen. Sånn gikk de opp hele fjellet. Jeg traff dem. Hun snakket dagligdags på engelsk. Tenk hva et tau kan gjøre. Vi med MS gikk ikke i tau. Vi klatret oppover og oppover. Det var litt brattere enn jeg trodde. For første gang i livet mitt var jeg litt glad for kø. Plutselig kjente jeg at det ble bratt på alle kanter. Da sa en mann rett bak med, jeg kjente ham ikke: 
-Ikke se noe annet sted enn der du skal klatre. Dette går fint.
Jeg gjorde som han sa. Det gikk fint.


Resten av turen var mye stein. Og nedover med mye stein. Jeg var glad for gode sko. Jeg hadde et ganske spektakulært fall. Da gikk jeg uten noen fra gruppa. En amerikaner spurte hvordan det gikk.  
I am fine,sa jeg. Jeg var det . Mer fin enn jeg hadde trodd . Mye mer. Og glad. Jeg gikk alene en stund, Jeg sang litt for meg selv,og slengte meg ned et tau det var meningen vi skulle slenge oss i.
Etter mange bakker nedover kunne jeg se fergekaia. Der ventet noen fra gruppa mi. Jeg småløp mot dem. Kjente at turen hadde vært fin og lang.


Jeg tror ikke jeg kommer til å gå denne turen flere ganger. Jeg vet at jeg lærte at det er lurt å melde seg på ting jeg tror jeg har lyst til. Jeg ble ikke noe annerledes av å gå. Jeg traff noen som hadde litt lik MS som jeg har,jeg opplevde dem fort som venner.
Når jeg ser på bildet . Med ferja langt der nede. Da gleder jeg meg til neste tur jeg skal gå.
Jeg har lyst til å rope hurra for Steinar Årset som lagde fine turer sammen med medlemmer i MS foreningen gjennom Frisklivsløftet. 
Å få MS betyr at det kan bli litt mer tungvint å dra på tur. Det betyr at vi har forskjellige behov etter hvor friske vi er. Det synes jeg var det fineste med Frisklivsløftet. Noen turer var for alle. Fra rullestol til sånn som meg. Andre turer var for dem som er som meg. Vi er forskjellige. Ikke dårligere eller bedre. 
Jeg kjenner til og med noen helt friske folk som ikke har lyst til å gå Besseggen. 
Vi er forskjellige.


Fin gjeng. MS over Besseggen.
Jeg gleder meg til neste tur sammen med MS foreningen og Frisklivsløftet.

4 kommentarer:

  1. Kanskje ikke Besseggen, men like fint?
    Klemmer og er litt stolt over at du er hverdagslig selv om du enestående.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du verden..enestående og hverdagslig,og alt på en gang.Takk :-)

      Slett
  2. Flott at du og de med deg fikk gjennomført Besseggen :-)
    Jeg kjenner to med MS som er gift, en med små barn, en med voksne barn. Så kjenner jeg en som er gift med ei med MS, og ei som er skilt fra en med MS.
    Jeg forstår at ekteskapet kan være vanskelig. Kanskje du vil skrive noe om dette? Tror det kan være til hjelp for noen. Kanskje jeg kan få impulser til å være til nytte for en venn.

    Ønsker deg og dine en velsignet god jul,
    og innholdsrikt og positivt nytt år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fint innspill.. Jeg kan se om jeg greier å få ned noe om tema.. Samliv. Ønsker deg et godt nytt år, imorgen får vi blanke ark 😀

      Slett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!