fredag 16. august 2013

Nytt Pankreatitt - besøk..

Stavanger Universitets Sykehus.

For en uke siden dro vi på tur. Vi skulle slappe av. Roe oss ned etter  litt for mye sykehus. Vi puttet oss i bilen. Og dro til Brusand. Der er det vakkert. Med himmel og hav. Jeg har aldri tenkt på hvor langt unna sykehus det ligger. Nå vet jeg at det for langt. Fredag: Hyggelig. Koser oss. Spiser sunn og god mat. Natta går uten et ynk. Lørdag: Fin frokost. Tur på stranda. GisleKjæreste er fremdeles å regne som nyoperert. Vi går tur. Ikke langt. Vi setter oss i sola. Jeg ser noe i øynene hans. Jeg kjenner første bekymring i magen. Sier ingenting. Nekter å være FrøkenMaseKjase. Vi reiser oss. Noe skjer. Nå er det vondt kan Kjæreste rapportere. Han går fort. Må tilbake og legge meg nedpå. Legger seg nedpå. Legevakt. Sier jeg. Ok. Sier han. Noen hjelper meg å finne en legevakt. Nå har pasienten mindre vondt. Legevakt tar imot. Hm. Sier han. Kanskje Pankreatitt igjen. Vanskelig å vite. Hvis det blir verre drar dere rett til sykehus. Skal vi dra med en gang? Spør jeg. Nei. Sier Pasienten. Bedre nå. Han hviler. Jeg tør ikke slappe av. Jeg lengter hjem. Jeg prøver å lese. Jeg prøver å være AvslappaBente. Så begynner det. Alt er verre. Sykehus. Sier jeg. Slenger hund og Kjæreste og mine egne medisiner i bilen. Vi kjører. Nå skjønner jeg at det er vondt. Ambulanse. Jeg snakker med dem. De spør hvor vi er. Er pasienten bevisst? Spør de. Jeg hører at Pasienten roper høyt av smerte. Det er raskere for dere å kjøre. Sier de. Jeg slenger telefonen fra meg. Kjører fort. Ikke farlig fort. Gisle roer seg litt. No bedre. Sier han. Jeg kjører. Det begynner igjen. På en øde vei. Han skriker og gråter. Jeg stopper bilen. Ringer AMK. Dere må komme. Hvor er dere? Spør dama med uforstyrret stemme. Kan du se en bensinstasjon? Jeg ser ingen bensinstasjon. Jeg legger på. Snakker med rar stemme. Forstår at jeg er hysterisk. GisleKjæreste er roligere. Vi kjører over heiene som de kaller Knudeheia. Arne Garborg er herfra. Det er vakker. Det vet jeg fra før. Jeg har fått tilbake stemmen som høres ut som min egen. Telefonen ringer. GisleKjæreste er såpass i form at han klarer å være amper. Jeg kjører.



Etterpå?
Jeg husker sykepleiere. Og leger. Jeg husker at GisleKjæreste endelig er rolig. Jeg husker at jeg kjørte over vakre Knudeheia om natta. I pøsregn. Jeg husker redsel. Jeg husker sykepleiere som hjalp med å finne en fin løsning til Frøya. Jeg husker lettelsen over å se at Kjæresten min ble bedre.
Da jeg var trygt installert på SykeHusHotellet kjente jeg at jeg måtte skrive i noe. Jeg kjøpte en liten bok på Narvesen. Der har jeg notert:
Redd.
Ensom.
Usikkerhet.
Sliten.
Lengter hjem.

Håp.
Roligere.

Dagens sykehustrender..

Det er tusen historier å fortelle fra uka på Stavanger Universitets Sykehus. Om tillit. Om kompetanse. Om lommebok på taket. Mange mil på motorveien. Om kjæresten min som er kvitt en diger gallestein. Om takknemlighet. Om meg som har fått øvelse i å være pårørende. Jeg skal fortelle dem etterhvert. Eller aldri.


Stavanger Universitets Sykehus.

Nå? Er vi hjemme. GisleKjæreste tasser rundt. Han spiser frokost. Han ser ut som han pleier. Ingen kan se hvordan siste uka var. Han insistere på å gjøre ting. Vaske opp. Kjøre bil. Jeg ? Kjenner på redsel. For at det skal komme igjen. Jeg vet at jeg må legge Redsel vekk. Jeg må nok øve meg litt på akkurat det. Jeg gleder meg til  Hverdag er helt tilbake. Med Vanlige ting.
Jeg har begynt litt forsiktig. Med å vaske klær...

16 kommentarer:

  1. Uff, litt av ein stress- situasjon dokke har vore gjennom, begge to.
    Ein gallestein kan vippe nokon kvar av lasset, er vel på linje med nyrestein, og blant dei verste smerter eit menneske kan ha. Uheldigvis ville den bevege seg når dokke var langt frå hjelp.
    Håpe at det roar seg no og dokke kan få slappe av og nyte restane av sommaren :)
    God helgklem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Gallestein og Pankreatitt er ikke å anbefale.Gallestein er smertefullt,pankreatitt smertefullt og potensielt farlig. Overhodet ikke noe å anbefale!
      De siste ukene har vært slitsomme. Nå håper jeg at de neste uken blir mer vanlige,hverdagslige, kjedelige?
      Her tror jeg høsten kom inatt...men høsten kan være vakker også :-)
      God klem

      Slett
  2. Uff, stakkars dere! Godt dere kom fram til slutt. Jeg skjønner bare ikke hvorfor ikke ambulansen kunne kjøre dere i møte? Men det er vel ikke alt man skal skjønne her i verden.

    Tusen takk for trøstende kommentar hos meg. :-) Det er godt folk bryr seg. Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi kom oss frem..og at det gikk fint! De kunne ikke komme meg i møte fordi det menneske på AMK ikke gjorde jobben sin. Ellers har jeg bare helt strålende opplevelser med Helse Norge :-)
      Ta vare på deg..du har mistet en god venn,eller et familiemedlem ..eller begge deler. Jeg føler med deg!
      Klem til deg

      Slett
  3. For en dramatikk! Ikke rart du blir redd! Det hadde alle blitt i en sånn situasjon.
    Godt at dere kom til sykehus og fikk hjelp. Godt at galleblæren er borte. Da er vel årsaken til dramatikken og smertene borte også forhåpentligvis.
    Fortsett å ta godt vare på hverandre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var dramatisk. Nå er det rolig. Gisle klarer seg fint uten både galleblære og gallestein. Vi håper at betennelse i bukspyttkjertel aldri mer kommer tilbake..
      Vi tar godt vare på hverandre. Det er fint.

      Slett
  4. Det har vore dramatiske veker hos dokke. Makan til styr på så kort tid. Etter slike opplevingar skjønnar eg godt at stunder med Redsel kjem til deg av og til. Håper at roen senker seg no, og at det vert vanlege dagar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg koser meg idag...i pysj bukse og avis og kaffe. Gisle lager suppe...Jeg liker VanligDag :-)

      Slett
  5. Åååå ... for en forferdelig opplevelse.. nå får det være nok. Nå skal dere ha VanligeDager, dermed basta!
    Mange klemmer sendes deres vei :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg bøyer meg i støvet for de som opplever dette ofte,eller som har alvorlig sykdom hele tiden. Det er krevende!
      Sender hverdags-klemmer tilbake..de er de beste :-)

      Slett
  6. Mange gode tanker sendes deg og Gislekjæreste herfra. Ro og fred!

    SvarSlett
  7. Huff, da! Dette hørtes ikke noe hyggelig ut. Varme tanker fra nord!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var ikke stas da det stod på...nå er vi hjemme,Gisle er bedre enn på lenge,og jeg har giret ned. Det gikk fint!
      Varme tanker mot nord på vei.

      Slett
  8. Det krever mye øvelse å være pårørende og Vanlig. Og å være redd nok, men ikke for redd.
    Klem :)

    SvarSlett
  9. Dere har jammen hatt noen utfordrende uker, vanskelige og sikkert nok forferdelig slitsomme. Legger igjen varme tanker og en god klem og ønsker dere en høst fyllt av vanlige dager:)

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!