fredag 5. april 2013

Døde katter og gode minner....



Da jeg var på vei til jobb på torsdag skjedde det noe trist.
Noen kjørte ihjel en katt.
Bare kjørte på katten. Og kjørte videre.
Hvem gjør sånn?
Da jeg kom. Stod det en bil med nødlys. Jeg stoppet. Og så en dame i veikanten. Hun pekte.
Og fortalte hva hun hadde sett.
Noen kjørte på en katt. Og bare kjørte videre.
Da så vi katten.
Han hadde kommet seg opp i skogen. Bort fra veien. Han sjanglet litt. Og falt.
Vi gikk opp.
Pus er død.
Vi snakket sammen.
Avtalte hva vi skulle gjøre.



Jeg vet at noen savner en katt.
Jeg vet at katter blir vi glad i. Ingen skal tro at det er lov å kjøre på en katt.
Uten å stoppe.
Da jeg kom på jobb forklarte jeg hva som hadde skjedd.
Jeg kjente at jeg hadde lyst til å gråte.
For katten?
For de som savner en katt?
For min egen Daff som ble påkjørt da jeg var elleve år?
Han hadde en svart prikk på nesa. Og klatret i tapeten på stua.
Han ble også påkjørt.
Jeg er jo uansett Hun som Gråter.
Jeg vet at dette ikke er min sorg.
Ikke egentlig.


Resten  av dagen var jeg FastBente. Som viser Power Point bilder av coca cola. Og Plakater der det står coka cola med vanlig skrift.
Og Rimi.
Og Melk.
Du leser.
Sier jeg gledestrålende.
Gjør jeg?
Sier en liten prins med undring i stemmen.
Jepp.
Sier jeg.
Jeg har glemt den døde katten.


Jeg kjenner at  bildet av den brune nakken til GisleKjæreste gjør meg glad.
Og rolig.
Noen ganger.
Tar jeg frem sånne gode minner.
Bente som er
Mer tålmodig,
Mer oppfinnsom.
Flinkere?
Kanskje jeg burde se enda oftere på GodeMinnerBilder?

God helg....

23 kommentarer:

  1. Fy til den som ikkje stoppa.
    GodeMinneBilder er fine, ein drøymer seg heilt vekk…
    Eg trur du er flinkeBente.
    ( eg har ramla av bloggelasset, nye jobbar og nye rutiner har krevd sitt. Pause frå sjefstolen, i 1år skal eg vere delvis på " golvet" i bhg, og litt assistent for ein rullestolbruker.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du er innom :-)
      Å ha pause fra sjefsstolen er sikkert både godt og bra? Bare ikke ødelegge ryggen din!
      God helg.

      Slett
  2. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg begynte å grine litt nå. Ikke på grunn av katten tror jeg, selv om det er trist. Men du skriver så fint og vekker tanker og følelser hos meg. Jeg er så glad for a jeg fant bloggen din! Det var forresten et fint bilde av en fin nakke:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje vi trenger å gråte noen ganger?
      Jeg gråter lett..og tenker at det er nok sunt.
      Tusen takk for de fine ordene dine
      :-) God helg!

      Slett
  3. Nydelig nakkebilde og folk som kjører på katter skulle nok bli fratatt kjøyreløyve, mener jeg. Katter, hunder, rådyr og andre dyr skal få gå i fred. Ikke bli flate og påkjørte. Om ulykken er ute, må man jo se etter - om det kan gjøres noe.
    I dag er nest siste poldag. I morgen er det søndag og i fremtiden kommer solen til å skinne, i alle fall litt ;)
    Klemmer på :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for mormorklemmer :-)
      Ha fin dag..La VårJakten begynne!
      Glade klemmer er på vei. Det kom inn en melding om blåveis!

      Slett
  4. Noen ganger er det de tilsynelatende små tingene som får en til å gråte.
    Jeg gråter av glede over et nytt barn som er født i familien og av en gammel hund som sovnet stille inn hos veterinæren nettopp.
    Gråt kan romme både sorg og glede :)


    Gode minner gjør godt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med gråt er rart..jeg har bestandig grått fort. Når jeg er glad,trist,sint..egentlig når det blir store følelser..
      :-)

      Gode minner gjør godt!

      Slett
  5. Åååå.... vakkert innlegg ♥ Men uforstandige mennesker som kjører videre etter å ha kjørt på katt :(
    Bilder og minner er gode å ha:)
    Ha en nydelig lørdag kjære Bente :)
    Klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så stygt å bare kjøre videre. Jeg synes det er feigt også.

      Ha fin lørdag,du også..og du? Jeg får inn rykter om at blåveisen er kommet hit også..

      God klem

      Slett
  6. Du skriv så fint. Både om triste ting, og gode ting.
    Me er i same klubb då, du og eg...lett for å ta til tårene,
    både av leie, og kjekke ting... Eg blir av og til flau av det..

    Ynskjer deg og dine ei fin helg.
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :-)
      Jeg synes også det er flaut noen ganger,å ta så fort til tårene..og noen ganger gråter jeg når jeg er veldig sint...da blir jeg enda sintere på meg selv,og gråter enda mer.
      " Jeg er ikke lei meg,jeg er sint",sier jeg med sint,gråtende stemme.Og skjønner selv hvor dumt det er..

      Ha flott helg ,du også!
      Klem herfra

      Slett
  7. FlinkeBente :-)
    Den likte jeg.
    Minst like godt som FastBente.
    Som formidler de små, men like fullt viktige tingene. De som forteller at kanskje vi lever litt for fort. Til å reflektere over flatklemte katters pine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var så lei meg for Pus. Fordi de bare kjørte sin vei.
      Kanskje ikke eierne vet enda at Pus er død...

      Jeg tror vi har det for travelt. Ofte. Jeg tror at de små tingene kan lære oss mye om de store tingene..Jeg tror på litt
      :-)

      Slett
  8. Evnen eller hangen til å gråte er ulikt fordelt, ser det ut for. Sånn er nok livet. Jeg kjenner en liten lengsel etter gråt stryke forbi -

    Så fint å lese om han som leste. Sånne opplevelser er gode å ha, jeg har noen sånne jeg også, de drypper inn, av og til.

    God lørdagskveld Bente -

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har snakket om gråt før..du her rett..det er ganske ujevnt fordelt..jeg lurer på om vi er sånn,fra fødsel? Jeg gråter lett. Du gjør ikke. Er vi født sånn,eller formet?

      Jeg kjenner at å være lærer gir meg mye! Små skritt. Men utrolig verdifulle for dem som går dem,og meg som ser dem..

      Ha fin kveld du også!

      Slett
    2. Jeg vet hvorfor jeg har så tungt for å gråte. Tror ikke jeg er født sånn, men at kroppen min tidlig lærte å stoppe gråten, holde den inne. Det er nok mulig å endre, men det tar tid.

      Jeg har lærer eller veilederopplevelser med meg fra denne siste uka jeg også, som jeg tar med meg som en skatt videre. Nå er det voksne som gir meg de opplevelser.

      Slett
  9. Gode minner er fine å ta frem når ting er leit. Men det er godt å gråte også, forløsende!
    Vi har opplevd at en av kattene våre ble påkjørt. Men han som kjørte på katten vår stoppet og gikk dør til dør for å finne ut hvem som eide katten. Man blir ikke sint på de som kjører på - et uhell er et uhell. Men man blir sint når noen stikker av, tenk om dyret behøver hjelp...

    Kjenner på den gode mestringsfølelsen til prinsen og tenker at det må være et fint øyeblikk å ta med videre til dager der ting er leit. Om man ikke har lyst til å gråte mener jeg:)

    Ønsker deg en god søndag med fine øyeblikk,
    varm klem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk,Hanne.
      Ha en fin søndag,du også!
      Varm klem herfra

      Slett
  10. Mykje ein skal oppleve..
    Lite medkjensle både for dyr og eigar det å berre stikke av..

    Godt akkurat du kom forbi!!

    Ynskjer deg ei fin fin ny veke!!

    klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha fin uke,du også,Sigrid.

      Klem herfra

      Slett
  11. Din formidlingsevne kaller på følelsene. Trist med katten, men jeg blir faktsik litt på gråten av den fine nakken. Jeg tenker på min kjære da, hvor glad jeg er i både nakken og resten. Huden. Lukten, De trygge hendene. Så blir jeg glad og rørt og trist og glad om hverandre... Fordi du bragte meg dit, i følelsesland:)
    Absolutt FlinkeBente!

    SvarSlett
    Svar
    1. :-) Tusen takk,Ann Judith

      Ha fin, ny uke!

      Slett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!