Plass i herberget.

Først en advarsel:

Ingen bilder av iskalde Norge setter sin fot i dette innlegget.

Bare bilder som har med seg myke minner har sluppet inn.

Idag er jeg glad som en loppe.

Det finnes mange grunner.

Egentlig har det vært stille fra denne kanten noen dager.

Jeg har ikke hatt noe særlig fint å melde.

Jeg har laget suppe.

Til frosne sjeler som bor under en bru.

I minus 15 effektive grader.

Idag kom det en løsning.

Filadelfia har husrom.

Og hjerterom.

Det finnes mennesker i denne byen som  vet hva Jesus ville gjort.

I natt skal folk som sov under en bro.

Sove i hus.

Jeg håper det finnes en dusj der.

Med masse varmt vann.

Og myke senger.

Hele dagen min lyste opp da jeg fikk vite det.

Jeg gleder meg til å servere suppe til noen rundt et bord.

På Fredag er det Suppedag. 

Det blir en fest.

Da de gode nyhetene var kommet. 

Gikk vi på Indisk restaurant.

Så gikk vi for å se Victoria.

Nydelig mat. 

Morsom og intelligent Kjærestefølge. 

Vakker film.

Så vakker at jeg gråt.

Mest fordi det var trist.

Kanskje fordi jeg føler meg heldig.

Nå?

Skal jeg snart legge meg. Jeg hører senga nynne trygt.

Enkefru Smerte  har lagt seg til. Hun breier seg i kulda. Synes hun er sjef.

Det er hun ikke.

Idag har jeg trent.

Jeg vet at denne natta blir helt fin.

Noen dager er mye bedre enn  andre dager.

Denne dagen skal lagres i skuffen for Gode Dager Å Huske.

Jeg rakk ikke fortelle alt engang,

Om påskeliljer. 

Og Avisinnlegg. 

Og Personlig trener.

Det må kanskje bli en annen gang.

For nå er det kveld...

..