torsdag 11. oktober 2012

Er du gal?

Kristiansand Domkirke.

I går var det 10. oktober.
Det er ikke en hvilken som helst dag.
Det er Verdendagen for psykisk helse.
Vi i BenteBo dro avgårde igår. For å feire dagen som skulle markeres i byens flotte Domkirke.
Jeg skal være ærlig:
Jeg hadde aller mest lyst til å gå fordi Sigvart Dagsland skulle opptre.
Vi kom. Og utenfor var det kø. Selv om klokka var nesten en time før det begynte.


Kanskje psykisk helse ikke er så tabu lenger?
Jeg gikk hos en psykolog.
Da jeg var ganske ung.
 Fra jeg var søtten til jeg var tjue år.
Psykologen var flink. Han hjalp meg se verden.
Riktigere.
I kirken igår snakket de mye om sorg.
Sorg er også psykisk helse.
Psykisk helse er mer enn sorg.
Jeg kan huske en gang på førskolelærer skolen. Vi skulle ha gruppe arbeid. Prøvde å finne et tidpunkt alle kunne komme.
Jeg kan ikke da. Sa jeg.
Da har jeg avtale hos psykologen.
Alt ble rungende stille.
Så lenge at det rakk å bli pinlig.
Etterpå snakket alle frenetisk om noe annet.
Ingen torde spørre.
Etterpå fikk jeg ofte lov å bestemme når vi skulle ha gruppearbeid.


Psykisk helse er fremdeles vanskelig.
Vi er redde for å nærme oss mennesker som ser verden fra en annen vinkel.
I kirken igår snakket de bare om sorg.
Det er nok lettere å snakke om sorg.
Enn de ordene vi ikke egentlig kjenner.
Angst.
Bi-polar lidelse.
Schizofreni.
Depresjon.



Jeg synes det er fint. At vi markerer VerdensDagenForPsykiskHelse.
Jeg synes vi skal snakke om mer enn sorg.
Kanskje vi snakker om sorg fordi det er noe alle møter?
Egentlig er psykisk sykdom noe alle møter.
Enten selv.
Eller noen svært nære.
Jeg tror at åpenhet rundt psykisk helse.
Fjerner tabu.
Og skaper trygghet.
Og raushet.
Jeg vet at etter at jeg fortalte at jeg fikk hjelp.
Fikk jeg vite mange ting jeg ikke hadde fått vite.
Hvis jeg ikke hadde vært åpen.

Hva er du redd for?



15 kommentarer:

  1. Jeg er redd for at vi skal slutte å snakke om ting - eller kanskje litt mer bevisst enn redd. Hos oss er det stor takhøyde og få tabuer. Klart, noe er mer vanskelig å snakke om men vi prøver i alle fall. Vi har mennesker nært oss som sliter psykisk og jeg ser at de har vondt for å fortelle andre som sine problem. Det er forferdelig leit synes jeg.

    Synes du er sterk som er åpen, du blir nok litt sårbar men du får kanskje mer igjen også?

    Legger igjen en varm klem,
    og ønsker deg en deilig torsdag.
    Her er det fri og litt hjemmekontor - fortsatt i pysjen.
    Deilig:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære deg i pysjen :-)
      Jeg tror det er litt overdrevent hvor sårbare vi blir fordi om vi er åpne..Gevinsten er stor.
      Åpenhet er utrolig viktig,jeg tror det skaper et rausere samfunn.
      Ha fin dag på hjemmekontoret sammen med en Prins ;-)

      Slett
  2. Jeg kommer aldri til å glemme den fine samtalen vi hadde for ca 2 år siden, Bente!
    Du er flink med ord, både når det kommer til å si, Mn også skrive de riktige ordene!
    Du setter dine spor! Og skriver mye som får en til å tenke!! Du er et fantastisk menneske!
    Tusen takk for mange fine samtaler opp igjennom! Og du blir savnet når årets samling kommer!!

    Ønsker deg en fin dag, videre !

    Stor klem fra
    Lille Halden ! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Anne-Marte. Så fint at du husker hav vi snakket om! Det var og er fremdeles viktig. :-)
      Ønsker deg også fin dag!
      Sto klem fra ikke så store meg ;-)

      Slett
    2. Skulle ønske jeg var flinkere til å ta det i bruk bare! Kjenner at ting kan bli litt mye til tider!
      Men skal bli godt med et helt eget Anne-Marte sted! :-)

      Håper alt er bra med deg!!
      Stor klem

      Slett
  3. Jeg var også på konsert i går, i anledning Psykisk helse-dagen.
    Alle har ei psykisk helse! Spørsmålet er om vi tar vare på også den helsen, eller om vi "glemmer" den av i hverdagens kav og stress.

    Åpenhet er fint. Og viktig. Takk for at du skriver!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker også at den psykiske helsa til mange kanskje får litt stusselig stell midt i alle tidsklemmende...

      Takk for at du leser!
      :-)

      Slett
  4. Man er da menneske, pleier jeg å si. Da har man psyke og helse eller uhelse. Jeg har uhelse i november, og har fått hjelp for få mindre uhelse i november. Men kroppen husker og det sier den. Så sutrer jeg om det i november og så sklir det over, som hvert år. Alle som kjenner meg vet det og ingen går egentlig "på tærne" for det. De lytter kanskje litt ekstra, akkurat i november. Slik at jeg ikke skal bli for dum.
    Jeg feiret dagen for psykiskhelse i går, med musikk og med å tenke.
    Klemmer kommer, de er trygge og varme, snutekos og hei kommer i en fei.

    SvarSlett
    Svar
    1. Psyke og soma. Tar den plassen de vil ha. Vi bestemmer ikke så mye vi liker å tro ;-)
      Frøya sover,men jeg sender en klem. Den er snill og fornøyd
      :-)

      Slett
  5. Psykisk helse har vi alle, det er kanskje derfor vi rygger når vi møter det, hos andre?

    Jeg fikk en gang en kommentar, det var etter mitt livs crash: Og du som er så balansert. Og litt etterpå kom det: Men vi har jo alle en psyke.

    Jeg blir mindre og mindre redd for å snakke om dette merker jeg. Håper det blir med psykiske lidelser som med kreft, som var tabu i min barndom. Kanskje fordi det ofte betød død.

    Nei, vi bestemmer ikke så mye som vi liker å tro at vi gjør. Det er jeg helt enig i.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er fint at tabu flytter seg.
      Lurer på hva det verste tabuet er når jeg er åtti år?
      :-)

      Slett
  6. Dette er viktig!
    Tenk at de brukte dagen for psykisk helse til å snakke om sorg! Sorg er ikke en sykdom. Sorg er vondt, men det er ikke i seg selv en sykdom.
    Jeg er med i en video som to kunstnere lager om folk med psykiske sykdommer. Psykisk sykdom er ikke én ting, det er mange forskjellige sykdommer.
    Jeg har en sykdom som heter angst. Det betyr ikke at jeg er redd, men at hjernen min sender ut faresignaler når det ikke er fare på ferde. Den er blitt så stresset en gang at det er som om en demning er sprengt.
    Jeg har gått til psykolog i mange år. Men man kan ikke snakke det vekk. Det var først i hypnoterapi for et par år siden at jeg skjønte hvilket traume som hadde stresset hjernen min slik. Jeg husket det ikke, men kroppen min husker det.
    Ingen har gjort noe selv for å få en psykisk sykdom.
    Det er ingenting å skamme seg over!
    Men det kan være et stort, usynlig handicap, og derfor tungt å leve med.
    Det er viktig at når en dag er avsatt til dette temaet, må man våge å la det handle om psykisk sykdom.

    Takk for at jeg fikk sagt dette her, Bente!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. For at du er åpen. Jeg tror verden blir litt lettere. Hvis det kjennes trygt å si ord høyt.
      Tusen takk for at du sa det høyt her på Hm..

      Slett
  7. Kor flott at du skriv om dette temaet Bente.
    Altfor lenge har det vore tabu, men eg trur det er blitt lettare å snakke om at ein går hos psykolog, eller må ta antidepressiva.
    Det er mange som ei kort eller lang periode i livet må ha hjelp for å kome gjennom psykiske vanskar.
    Og godt å vite at det er hjelp å få.
    Idag er det arenaer der ein kan møte andre som har liknande problem og få inspirasjon og styrke gjennom det.

    Varm klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes det er et viktig tema. Og jeg tror at den enste måten å få bort tabu på,er å være åpen.
      Takk for at du leser og kommenterer :-)
      God helgeklem

      Slett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!