mandag 24. september 2012

Klipp fra arkivet...


Jeg har vært litt nostalgisk i dag..
Tenkt litt tilbake.
Hvem var jeg før?
Egentlig er det fint med Blogg. Jeg har skrevet om masse.
I dagens klipp fra arkivet har jeg valgt å plukke frem mitt aller første innlegg.
Jeg kan huske jeg var stiv av skrekk da jeg hadde postet innlegget.
Så for meg at verden lo høyt og lenge forsøket mitt på å skrive noe som noen skulle like å lese.
Det eneste jeg har gjort med innlegget er å spe på med litt bilder. jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det den gangen.
Her er Bente Som Bor I Båt:

                                            Vann....

Idag handler alt om vann. Mye handler om vann uten at vi i det hele tatt tenker over det.. Vi har vann rundt oss, vi ferdes på vann, vi dusjer i vann, vi vasker opp i vann, vi vasker klær i vann, det er ofte vann i maten vi lager, hver gang vi skyller ned do bruker vi vann. Også videre. Jeg bor i båt. jeg bor altså på vann. Saltvann vel og merke. Båten har en ganske stor tank, så når vi ligger til kai kan vi bruke vann så mye vi vil, fordi vi kan fylle vann på tanken.



 I vinter frøs rørene, jeg fylte tålmodig vann på kanner og var ekstremt bevisst vannbruker. Og gledet meg til isen slapp og jeg slapp å bære vann. Nå har vannet sluttet å komme ut igjen. Det kommer ikke en dråpe vann ut av krana som jeg selvsikkert skrudde på for et par dager siden. Det betyr bæring. I kanner. Det betyr en dyp, nesten smertefull anger over at jeg ikke passet på å ha full tank hele tiden, da hadde tanken nemlig holdt i minst en uke på ganske normalt forbruk. Vannet forsvant på søndag.Mandag var tanken tom. Nå bærer jeg igjen, og er den gjerrigste av alle på vann. Jeg drikker helst naboens kaffe, jeg erklærer høyt, hver gang noen kommer at jeg ikke har så mye vann å vaske opp med... jeg ser kritisk på håret mitt, vet at det må vaskes, og prøver å tenke ut måter å vaske håret på som tar minst mulig vann.. håndhygiene må være der, har tross alt jobbet på institusjon, men vet ikke om helsetilsynet ville gitt meg grønt lys til å servere mat akkurat nå.. oppvasken er tatt i kokt sjøvann blandet ut med noen få dyrebare dråper ferskvann.


 Jeg forhandler knallhardt med min elleve år gamle venn, vi blir enige om at han kan låne lillebåten Loppa hvis han henter en stor kanne vann til meg først. Når leser dette, ser jeg at jeg har blitt vanngal, etter bare noen får dager med vannmangel. Til mitt forsvar skal det sies at jeg har erfaring med fire mnd med vannmangel. Jeg lurer på om det er andre som har lite vann, og om de rundt meg egentlig forstår hvor vanskelig dette er .. For hvis jeg titter litt lenger enn til ripa på min egen båt, er det vel andre som har vannproblemer også.. Hm

20 kommentarer:

  1. Så stilig Bente!

    Blogg er flott minnebok :-)

    stor klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet..stor minnbok.Det er stas!
      :-)
      Stor klem tilbake

      Slett
  2. Vannmangel?
    Ikke direkte, men har båret mye vann, i sommerheimen for eksempel. Der er ikke det høyst hjemmesnekrete vannverket helt til å stole på og vannet er heller ikke særlig egnet til matlagning. Så drikkevann og matvann blir båret.
    Sjøen er badet, så det er ikke farlig, men oppvask og annet gjøres med kranvann, når det fungerer, pumpevann eller hentet med bøtte i brønnen.
    Det er fint å være litt gjerrig på vannet. For vi sløser mye :-)
    Klemmer kommer, helt vannfrie, men de er friske og glade. Snutekos og hei kommer også.
    Ps. Hvorfor i allverden skulle noen le av dette innlegget???

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldigvis er det sjelden vannmangel om dagen ;-)
      Jeg likevel fremdeles friskt i minne hvordan det føltes..å bære alt vannet som skulle brukes..
      Det er nok noen steder i verden som er mer plaget av vannmangel enn oss.. Og du har helt rett..vi trenger ikke kaste rundt oss med vann. Selv om vi har mye..

      Angående latter.. jeg vet ikke helt hva jeg tenkte..antagelig et helt utrolig selvbevisst øyeblikk..

      Takk for klemmene,jeg sender noen til deg,de er glade,friske og litt late... :-)

      Slett
  3. Så spennende med et historisk innlegg. Jeg må innrømme at jeg forstår den følelsen av å legge ut noe, hva om noen ler eller grøsser eller noe enda verre? Å legge ut mitt første dikt var litt sånn, og det er ikke lenge siden, så der har du meg.

    Ellers tenker jeg på tørrshampo når jeg leser om hårvask på tørrest mulig måte. Hørte til min ungdoms hjelpemidler for å se fresh ut etter den tidens skikk.

    Vann ja, når vannet er borte, da skjønner vi litt mer av hvor heldige vi er som har så mye godt vann. Vi har vunnet i vannlotteriet, vi i denne delen av verden.

    Ha en fin mandagskveld.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg fikk en kommentar på nettopp tørrshampo den gangen også..jeg prøvde det aldri..lånte dusjen hos mamma,eller på trening :-)
      Å legge ut noe jeg har skrevet selv har gått fra å være Skikkelig skummelt. Til å være Trygt.
      Ha fin mandagskveld du også!

      Slett
  4. Artig å lese seg bakover i bloggen.
    Og eg hugsar godt kor nervøs eg var då eg hadde posta dei fyrste innlegga.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er kjempeartig..tror jeg skal et dykk i uka ;-)
      Vi ble visst litt mer avslappet etterhvert alle sammen

      Slett
  5. Flink å ordlegge deg har vore heile tida! Det er sikkert.
    Eg hugsar også kor nifst det var å starte blogging,
    er ikkje alle tide så høg i hatten no heller må eg innrømme..

    Mandagsklem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk,Anne-Mari :-)
      Det er nok endel som kjenner seg igjen i den nervøse førstetiden..jeg synes det har gått helt over ;-)

      Tirsdagsklem herfra

      Slett
  6. Koselig med tilbakeblikk!
    Vann er noe vi kanskje tar for gitt!
    For noen uker siden måtte de stenge vannet i barnehagen jeg jobber i i en times tid...på forhånd tenkte jeg "det er jo ikke noe problem", men midt oppi det innså jeg hvor avhengige vi er av vann!! Ikke fikk vi vasket bordet etter måltidet, ikke fikk vi vasket hender, ikke fikk vi fylt opp vannflaskene, osv! Selv om det var veldig kortvarig hos oss, forstår jeg godt at du ble vanngal ;)

    Klem Einy

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er fullstendig avhengig av vann. Etter å ha opplevd en periode i livet mitt,der jeg bar alt vannet for hånd i fire måneder..er jeg fremdeles takknemlig for dusjen om morgenen..

      Veldig koselig å høre fra deg igjen Einy!
      klem

      Slett
  7. Jeg tror jeg låner idéen din :-)
    Med første innlegg :-)
    Klem fra tåka :-) snutekosen er med. Hei også :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg!
      Klem fra denne tåka :-)
      Frøya sover ;-)

      Slett
  8. Så morsomt å se igjen det første innlegget ditt.
    Du har mange bilder av vann på bloggen din har jeg lagt merke til.
    Vann er livgivende, livsnødvendig og vakkert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har alltid likt vann..både å bade i og drikke og vaske i og ta bilder av ;-)

      Slett
  9. Jeg synes egentlig det er mer skummelt å poste innlegg nå enn jeg gjorde første gangen for nå er det flere som leser.
    Kjekt å få lese første innlegget ditt, det var gjenkjennelig Bente:)

    Håper du har det godt,
    varm klem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kjenner at det er omvendt for meg..Jeg skrivere mer og mer for meg,men har flere lesere..
      Jeg har det godt. :-)
      Varm klem tilbake

      Slett
  10. Jeg husker også hvor utrolig nervepirrende det var å poste første innlegg...Som om man viste en del av seg selv til et publikum man ikke visste hvem var.
    Og slik er det jo for så vidt fortsatt, man vet jo ikke egentlig hvem som sitter der ute og leser. Men heldigvis er det mange fine folk bak skjermene!

    Jeg husker et innlegg jeg skrev om vann, men da handlet det om hvordan vi lager ringer i vann...
    Klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg husker innlegget ditt om vann :-)
      Jeg husker også at jeg følte meg utrolig sårbar..nå er det "vanlig" å sende ordene ut i verden. Og den verdenen kjennes ikke så stor lenger.
      Klem tilbake

      Slett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!