lørdag 8. september 2012

En tid for å sørge..

Jeg kjenner en Prins.
Før var han liten. Ikke alltid så glad. Ikke alltid så trygg.
Som spurte. Er døden fin?
Nå er han blitt voksen.
Rusmisbruker.
GisleKjæreste er Rusmisbruker. Som ikke bruker.Gjør det han skal.
Rusmisbruk er en kronisk sykdom.
Igår hvisket jeg i telefonen.
Hvorfor har du reist? Fra der de kunne hjelpe deg?
Terapi er slitsomt. Ikke noe for meg.
Sa den lille prinsen. Som har blitt stor.


Vet de hvordan det kjennes?
De som har alle gode svar.
På hva man skal gjøre med narkomane.
Kanskje de ikke kjenner noen prinser?
Inni meg kjenner jeg på at jeg kanskje kunne rettet opp.
Jeg kunne nok ikke det.
Inatt tenkte jeg på hvordan stemmen hørtes. Inni morfin-rusen.
FremmedStemme.


Jeg lener meg inntil GisleKjæreste sine ord.
Han trenger mer tid. Nå har prosessen begynt..
Han tror nok fremdeles han kan gjøre dette selv.
Jeg er glad i deg. Sier jeg i telefonen.
Men dette er ikke lurt.
Lov meg at du ringer . Uansett.
Jeg er glad i deg også mumler han.
På plikt?



Nå ?
Skal jeg sette meg i bilen.
Og kjøre på jobben min.
På vinmonopolet.
Idag kjennes det ut som et paradoks.



30 kommentarer:

  1. Uansett hvor mye man ønsker å forstå og vise empati overfor mennesker i sorg og fortvilelse, kan man aldri forstå fullt ut uten å ha "gått i samme sko" og erfart lignende sorg. Det er ikke nok å være "belest bedreviter" Men, man kan være den som lytter - uten å trekke egne slutninger, strekke ut en hånd og bare være nær.
    Å sørge for seg selv, og passe på å ha det bra med seg selv først, høres ofte "feil ut"....men først da er en sterk nok til å være til hjelp og støtte for andre.
    Goe tanker til deg og dine.
    Bente

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord. Og godt råd. Å passe på seg selv er helt livsnødvendig. Det er bare prinsen som kan gjøre seg rusfri. Jeg kan bare heie ved siden av. Og jeg heier når det er noe å heie for.
      Takk for gode tanker.

      Slett
  2. Så trist å lesa! Håpar absolutt at kjærasten din har rett, og at dette, trass i tilbakesteget, er starten på ein prosess med eit bra resultat for prinsen din! Du skriv nydeleg. Og sårt. God klem til deg!

    SvarSlett
  3. Dette var trist lesning, Bente! Du skriver veldig fint som alltid.
    Jeg håper at prinsen kommer på rett vei...
    Klem til deg og dine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Prinsen må finne veien selv..Jeg skulle bare ønske at det hjalp .. jeg vet ikke hva jeg skulle ønske hjalp..
      Takk for klemmene. Jeg deler dem ut med rund hånd.

      Slett
  4. Tankevekkende, ærlig, sårt, trist - men også godt. For det er en strime av håp og lys i det du skriver. I det du deler med deg...
    Tenker på deg og dere. Må prinsen og prinsessa få den balansen i livet dere trenger og ønsker...
    God klem fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er håp her.
      En dag av gangen :-)
      Takk for klem og gode tanker..

      Slett
  5. Å kjære deg, så maktesløst. Jeg kjenner tårene bare kommer her. For en fortvilet situasjon. Og så modig du er som likevel står i det!

    1000 klemmer

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for tusen klemmer.
      Jeg er ikke modig som står i det.
      Jeg kan ikke velge.
      Klem tilbake

      Slett
  6. Leser. Tårer kjem. Tenker på deg...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk..Tårer finnes her også. Takk for gode tanker.

      Slett
  7. Hei Bente. Nå triller tårene hos meg, utrolig sårt å lese men utrolig fint skrevet. Får håpe din kjære har rett, kanskje han må ha mer tid og så vet han jo at vi er der for han. For den prinsen er jo min "første" prins, har jo 3 stk som du vet. Vi får stå sammen så godt vi kan, du skjønne nok hvem jeg er.

    Stor klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skjønner hvem du er. Dette står vi i sammen. Du vet hvor jeg er.
      Prinser passer vi på!
      Stor klem tilbake!

      Slett
  8. Prinsen har tatt første skritt og kontaktet deg. Kanskje du hjelper ved å være der du er og den du er. Og at han vet.
    For vi kan ikke leve andres liv og bære alle byrder.

    Hardt arbeid ligger foran prinsen din, men kan nok hende han kommer seg fri. Som GisleKjæreste.

    Vakre, varme tusentanker er sendt, til deg, prinsen og dine andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Prinsen vet. At jeg er her. Det er det jeg kan gjøre. Resten er opp til ham.

      Takk for tusentanker..

      Slett
  9. Dette er vondt. Du kan bare være der, tror jeg, og vise at du bryr deg, og tror på at han selv kan klare det.
    Måtte det gå bra, for denne prinsen også.
    Varme tanker farer gjennom nettet -

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk ,gamle Ugle..For varme tanker.

      Slett
  10. Dette vet jeg mer om enn du aner....
    Vondt å lese. Men man må aldri, aldri gi opp håpet.. Han vet du er der. Det er godt, oppi det vonde.
    Stor klem ♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok ganske mange som vet mye om dette..på en sær måte,kjennes det som trøst.
      Jeg gir ikke opp håpet.
      God klem tilbake!

      Slett
  11. Vi alle fortjener en ny start,når den kommer og om den kommer vet vi ikke før vi kjenner et lite håp i hjerte, litt engstelig om vi skal tørre å håpe...men hva er vi om vi slutter å håpe:)

    Håpe er det som tar oss et steg videre! Grip dagen og stundene ♥

    Klem til deg♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle fortjener en ny start!
      Jeg tenker at jeg må ha håp .. Å håpe gjennom dagen. Gjør dagen lettere..

      Takk for god ord!
      En dag av gangen ;-)
      Klem tilbake.

      Slett
  12. Hei kjære deg!
    For ein kamp. Han er heldig som har deg.
    Har tenkt på deg sidan eg las innlegget tidlegare idag.
    Eg heiar på deg og på kjærasten din!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for heiarop. Jeg tror vi har en hel gjeng..Og heigjengen heier jo egentlig på Prinsen.

      :-)

      Slett
  13. Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne.....take care...klem til deg....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for klemmen..og omsorg.
      Klem tilbake!

      Slett
  14. Av og til er det ikke noe annet å gjøre enn å være der.
    Og uten å ha erfart så tror jeg kanskje dette er en slik situasjon?
    Sterkt i alle fall - og sikkert vondt også...

    Legger igjen en varm klem til deg,
    Hanne

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk...Og kanskje du har rett..Kanskje det eneste er å være der..
      Varm klem tilbake

      Slett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!