Ekkelt lykkelig?

Lammelårstanker _ (Følg linken ved å peke på de lilla ordene..) Skrev om Skjermet lykke igår. Jeg valgte meg et utdrag

" Jeg tenker at det er viktig at vi ikke bare skriver om det som fungerer og er bra, men at vi også våger å vise at alt ikke er bra hele tiden. Da tenker jeg ikke på at ungene ikke har hatt matchende klær eller at dagens sukkerkvote ble i overkant stor, men at vi viser vi er hele og komplekse mennesker. Det er mange der ute som leter etter forbilder, som søker etter noen som kan fortelle om livet som det er. Vi som blogger har mulighet til å vise glimt av den tyngre siden av livet. Det synes jeg flere skal gjøre. Om ikke annet: Vise hverdagen som den er."

Er det sånn?
Skriver vi bare om de lette tingene?
Skriver vi om de tingene vi kan dele uten at det koster noe?
Lager vi et Facebook- skinn av fortreffelighet rundt oss?
Jeg er litt overrasket over at ikke flere har svart på Lammelåret sine spørsmål.
Er det for vanskelig? For privat?
Jeg har svart henne.
Kanskje jeg er en av de ekkelt lykkelige?
Jeg kjente meg litt truffet. Med en gang.
Jeg tror ikke noen som leser meg jevnlig opplever meg som veldig lykkelig bestandig. 
Jeg gjør ganske mye for å føle meg gladere. 
Så skriver jeg om det.
Er det ekkelt ? 
Har vi lyst på mer hverdag? 
Mer usminket virkelighet?
Blir det kjedelig?
Jeg vet ikke om hverdag er kjedelig.
Min hverdag kan være det. 
Full av støv og rot og følelse av å aldri komme til bunns.
Hverdagen min kan også være full av smerte. 
Enten smerte fordi jeg har vondt i kroppen.
Eller den smerte som kommer av alt jeg ikke orker mer. 
Alt jeg har lyst til. Som jeg ikke kan. Lenger.
Det er også hverdag.

Dette er også hverdag. 
For meg.
Min måte å holde kroppen i form.
Og hodet på rett sted.
Nå? 
Har jeg rotet meg bort i ordene. 
Jeg har glemt den rød tråden.
Om to minutter skal jeg gå i bilen. 
Jeg har jobb idag.
For noen er det hverdag.
Ikke for meg.
God helg.
Hverdag eller ikke...