fredag 17. august 2012

Å gråte fordi jeg får støtte..


Denne sommeren har jeg grått ,mer hos leger enn jeg har gjort på en stund.
Selv om jeg er noen som gråter.
I bryllup.
Begravelser.
 Hvis jeg er for trøtt. Og ikke finner nøklene mine.
Hvis jeg blir sint.
Hvis jeg blir glad.
Jeg er en som gråter.
Jeg har valgt bilde av Svartisen. Det er sånn av og til gråt føles.Iallfall min gråt. Min gråt velter ut. Jeg greier ikke stoppe. Ikke hvis den kommer.
Jeg  pleier ikke gråte hos leger.
Jeg har fått noen triste. vanskelige beskjeder hos leger.
Jeg smiler alvorlig. Og sier at det går fint. Og går hjem.
Legen min var enig med meg idag,
I spørsmålet om medisiner mot Ms.


Jeg har hatt Ms siden 1997.
Den gangen jeg fikk diagnosen. Ble jeg redd. Jeg ville gjerne prøve noe som kunne ta bort ms.
Det finnes ikke.
Det nest beste er såkalte bremsemedisiner.
Jeg ble med på et forsøk med nye medisiner.
De het interferoner.
Jeg tålte dem ikke. Ble Skikkelig Deprimert av dem. Jeg har vært lei meg før. Dette var noe helt annet.
Jeg sluttet.
Og prøvde aldri noe annet.
Jeg har valgt bildet av hesten fordi jeg ikke hadde noe bilde av et esel.
Legen har nok syntes at jeg har vært litt vrien. kanskje litt utakknemlig. Eventuelt litt enkel. Som ikke vet mitt beste.
Sta som et esel?
Hvordan vet dere at det hjelper. Har jeg forlangt å vite. Hva skjer hvis jeg bruker medisinene lenge? Hva slags bivirkninger har de?
Så har jeg fortsatt med mitt.
Trent. Spist fornuftig.
Jeg blir ikke innkalt til nevrolog mer.
Hvorfor skulle jeg?

Idag var jeg hos legen.
Jeg skulle egentlig få en henvisning til nevrolog. Nevrologen i Bodø sa at jeg burde nok det.
Vi gjør jo som leger sier ?
Jeg snakket en stund med min fast-lege.
Om medisiner. Og Mr. Og Ms.
Han sier han er enig med meg.
Legene er aldri enig med meg om dette.
Jeg begynte å storgråte.
Svartis-gråte.
Gammel gråt som hadde ligget. I iallfall ti år.
Du er ikke uansvarlig.
Sa han.
Ikke sta.
Ikke vanskelig.
Du tar Ansvar.
Jeg vet .
Sa jeg.
Og kjente at jeg gråt fordi jeg ble sett..


Sånn ser jeg ut.
Med sykkel.
Jeg har sagt nei til medisiner.
I seksten år.
Idag fikk jeg aksept.
Kanskje jeg blir sykere uten medisiner.
Kanskje jeg blir sykere med medisiner.
Jeg får aldri vite svaret.
Men valget skal være mitt.
 For det er jo mitt liv og jeg som lever det?


45 kommentarer:

  1. Nå gråt jeg litt også!
    Fine Bente. Gjør det som du synes er best.
    Fine legen som var enig med deg.
    Og det er ditt liv og din kropp og ditt valg.
    Klem til deg fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok sunt å gråte..føler seg gladere etterpå :-)
      Klem tilbake!

      Slett
  2. Herlige Bente, så ærlig og sterkt du skriver!
    Klem

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i din poetiske beskrivelse av gråten som velter ut som svartisen, kald og mørk og lar seg ikke stoppe.Vakkert skrevet om å ta viktige og vanskelige valg for livet. Jeg tålte Interferon tror jeg. Det er ikke fritt for at jeg ser og kjenner svartisen. Jeg har et håp og en drøm at en dag kan denne sykdommen kureres!
    Hisen Janne

    SvarSlett
  4. Hei,Janne. Takk for hyggelig tilbakemelding. Svartisen gråt er vond..men litt god etterpå.
    Vi får håpe at en gang finner de Kuren.
    Imens får vi gjøre livet fint uten!
    :-) Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Bente .
      Tusen takk for koselig svar!
      Synes du gjør livet både fint og vakkert på en strålende måte ved feks å skrive.
      ønsker også deg, lykke til !
      Janne

      Slett
  5. Eit flott og ærleg innlegg.
    Det er så godt at du kan bestemme over din eigen kropp og endeleg få ein lege som forstår.
    Å gråte er ofte ein god ventil, eg er slik sjøl, av og til flaut, men det gjer så godt.
    God illustrasjon, Svartisen ;)

    God helg !

    SvarSlett
  6. Jeg synes ikke det er flaut å gråte. Jeg synes snakker ganske dårlig når jeg gråter..Og blir på en måte mindre troverdig..
    Jeg tror de fleste kjenner hva jeg mener når jeg kaller det Svartisen-gråt..
    Takk for fine ord!
    God helg ti deg også!

    SvarSlett
  7. Jeg kjenner jeg blir berørt av det du skriver. Men jeg gråter ikke, for det har jeg veldig tungt for, dessverre. Skulle ønske jeg klarte gråte...

    Men det er så flott å lese at du har møtt forståelse hos legen din. Det virkelig varmer.
    Du er tøff og myk og menneskelig, synes jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. TøffMyk..fint ord!
      Gråt kan være godt,og noenganger skummelt å sette igang med!
      Takk

      Slett
  8. For et fryktelig vanskelig valg. Når man umulig kan vite hva som er best. Når INGEN kan vite hva som er best. Da er det veldig bra å bli hört og akseptert av noen som kanskje kan gjöre deg tryggere i ditt valg. (Og SOM jeg kjenner igjen meg i dette med å gråte når man kjenner at noen SER en!!!)
    Syns du er så modig og ärlig!
    Håper du får en flott helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker at vanskelig valg må alle ta i løpet av livet..så er kanskje trikset å tenke at det er lov å ombestemme seg..og hvis ikke det gå kan man kjenne at valget som ble tatt var riktig ut fra de parametrene man hadde da valget ble tatt..tenker jeg..
      God helg til deg også!

      Slett
  9. Retten til å velge, og aksepten for valget. Absolutt verd å gråte for.

    Det er ille at det skal sitte så langt inne for store deler av omgivelsene å akseptere at vi alle må ta ansvar for oss selv, og at det gjelder også for syke. Valg om sykdomshåndtering blir ekstra viktige for de styrer både hverdagen og fremtiden, men de er ekstra vanskelige når verken legestanden, vi selv eller noen andre kan si noe klart om følgene av valgene. Jeg blir glad når jeg leser at du har fått aksept for dine valg. Gratulerer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Da jeg tok sos ped,skrev jeg oppgave om legens kommunikasjon med pasienten..der måtte jeg konkludere med at legene har ganske lav grad av respekt for pasientens ønsker og meninger..legene har en tendens til å overstyre og ikke lytte. Det synes jeg er synd.Jeg mener at retten til å velge skal være øverst. Jeg synes det er synd at det fremdeles er sånn..og meg er glad for at det finnes unntak!

      Slett
  10. ..og du fikk tårene frem hos meg. Har en veldig god venninne med ms, og kjenner til noe av smerten og alle spørsmålene og all kampen...Jeg må si jeg syns du er tøff, og jeg har all respekt for at du sier i fra - og for at du gråter. Tårer er forløsende.Forstår dette er vanskelig for deg, vanskelig valg - men nå har du tatt det. Og det er ditt valg, du som skal bestemme over eget liv. Takk for alt du deler og for at du setter ord på noe mange kaver med. Du er så bra! klem til deg og med ønske om en god helg, uten altfor mange vonde tårer - men heller noen av de gode...kanskje noen tårer til lettelse, tross alt...jeg vet ikke. sender en klem jeg

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker at valget tar jeg hvert år..jeg må tenke gjennom og vurdere medisinsituasjonen hever år.
      Jeg synes det er viktig å ikke bare være sta og si at sånn er det..jeg vurderer på veien.
      Tårene var forløsende..og jeg blir lei meg når jeg får private mail fra flere som sliter med at valget deres ikke blir respektert..
      Takk for klemmen :-)Og hilse din venninne.

      Slett
  11. Godt skrevet!
    Det er lettere å gråte av å bli forstått enn å gråte når man får tunge beskjeder hos legen. Letter enn når man føler man kjemper mot systemet. Når det plutselig er en der som forstår, ja da er det lettere for at isen går. Ser den. :-)

    Ha en fin helg

    SvarSlett
    Svar
    1. Når jeg ikke trerngte å være kaldt,rolig og voksen og saklig og insisterende for mitt syn..brast isen.
      Ha fin søndag!

      Slett
  12. Det er rart å bli sett av en hvitkledd, å bli en person og ikke kun en pasient. Å få fram sine spørsmål og meninger, sine ønsker og håp om at sin egen vei er den rette.
    Er glad du har funnet en lege som har skjønt at man noen ganger må lage sin egen vei framover i livet i stedet for å følge motorveien :)

    SvarSlett
    Svar
    1. :-) tusen takk for ryddig oppsummering av hva innlegget handlet om på fire linjer,Gunn
      :-) Ha strålende fin søndag!

      Slett
  13. Kjære deg. Så fint du beskriver gråten. Jeg syns du er heldig som kan gråte. For jeg greier det ikke selv. Jeg har en liten nevø på ti år som har MS. Han er sint når han ikke er blid, for han er så trøtt at han ikke orker å være med i leken. Alle disse diagnosene! Hvorfor finner de ikke svarene på de nevrologiske gåtene? I mellomtiden slåss vi alene. Derfor var det godt å lese om en som står på selv. Men vondt fordi kampen du fører er så ensom. Ønsker deg alt godt, og takk for lesestunden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ikke egentlig ensom. Jeg har veldig gode venner rundt meg. Og en fantastisk mann som støtter meg..Jeg har kjent meg ensom opp mot legestanden.
      Tenk hvis noen kunne løst gåtene :-)
      Takk for gode ord!

      Slett
  14. Så ble du Bente med ansvar, endelig.
    Mormortårer i glede over det. og noen svartisentårer ved siden av, men de måtte komme de også. Til lykke med å ha bli sett som ansvarlig.
    Takk.
    Klemmer med takknemlighet og glede kommer, de er veldig varme.
    Snutekos og et hei kommer også :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble ikke jeg er..de har bare ikke hørt hva jeg har sagt.
      Jeg sender takknemlige og glade klemmer tilbake :-)

      Slett
  15. Godt å høre. Bra å gråte. Og ha en god og egentlig fin grunn. Som får deg videre!

    God søndag!

    SvarSlett
  16. Fint å gråte. Fint du tar DITT eget valg, og mottar støtte for det. ModigBente :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mitt liv. Mitt valg. Og noen ganger kan man gråte fordi legen sier "jeg forstår deg"

      Slett
  17. Nå gråt jeg litt og. Fint med aksept :-)
    Klemmer på..

    SvarSlett
    Svar
    1. Aksept er Skikkelig fint.
      Jeg sender noen aksepterende klemmer i din retning :-)

      Slett
  18. Gråter stille tårer her....

    Tenker av og til på deg, og kor fint du skriv. Du er flink å tenke positivt. Du virker klok!
    Og du er fin med sykkel :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje gråt er sunt? Jeg tror det.
      Jeg vet! Jeg er kjempefin med sykkel! Det var ganske lenge jeg ikke greide å sykle. Det gjør jeg nå ;-)
      Jeg vet ikke om jeg er spesielt klok,hvis jeg skal være ærlig.
      :-)

      Slett
  19. Nå gråter jeg også... Vet ikke helt hvorfor tårene triller, men noe i det du skriver rører meg dypt.
    Vakkert skrevet er det også. Sterkt. *Svartistårer...
    Utrolig flott sagt.
    Ønsker deg en fin søndag kveld Bente. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk..svartistårer tror jeg de fleste skjønner...
      Ha fin kveld du også :-)

      Slett
  20. Jeg er også en som gråter, og nå gråter jeg sammen med deg.
    Det å bli anerkjent og sett er så utrolig viktig, jeg er glad for at du endelig blir hørt. Det er ditt liv, det er du som bestemmer!

    God klem fra Hanne,
    som synes du er veldig fin med sykkel:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi som gråter skal visst være glad for at vi kan! Anerkjennelse er viktig..Jeg er også veldig glad for at jeg er hørt .
      Ha fin dag med ungdomsskoleprins! ;-)
      God glem fra meg som er Skikkelig fin med sykkel ;-)

      Slett
  21. For en herlig person du er. :)

    Takk for at du deler med oss. Det er godt å gråte. Det har jeg også innsett, før var jeg en som aldri gråt. Nå vet jeg bedre.

    God klem fra meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ikke så herlig alltid.. :-)
      eg tenker at hvis jeg deler ,kan noen som trenger det kjenne seg igjen. Og ikke føle seg så alene!
      :-) God klem tilbake!

      Slett
  22. Jeg kjenner at jeg er imponert over deg, og over at du klarer å gråte. Når svartisen ligger der og har ligget der i lang tid er det ikke alltid så enkelt å slippe noe ut. Når bremsene er satt på og kontrollen er sterk. Samtidig må vi vel bare ta ting i vårt tempo. Har det tatt lang tid å skape svartisen kan det også ta litt tid å tine den:)
    Ønsker deg en god dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Svartisen-gråten varte lenge. Jeg kom meg ut av legekontoret ..traff en venninne og gråt igjen. Gråt da jeg kom hjem og snakket med Kjæresten.
      Svartisen-gråt er godtvondt!
      Ha fin dag!

      Slett
  23. Du er fin med sykkel, Bente :) Men du er jaggu fin uten også...
    Selv om ikke jeg har MS, kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Sjøgren og Lupus kan jo ikke sammenlignes med MS, men jaggu gjør du hverdagen min bedre :) Skulle ønske jeg også hadde en lege som "forstod" og aksepterte :/
    Du er ei flott dame, jeg er glad du finnes :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for veldig fin kommentar,Mayeliz!
      Å få aksept hos fastlegen,eller hos noen lege er ikke en selvfølge. Jeg tror mange som sliter med kronisk sykdom opplever dette,dessverre.
      Så fint at jeg gjør hverdagen til noen bedre,med ordene mine..det er egentlig en drøm :-)
      Jeg er ganske stolt av sykkelbilde..det var ganske mange år jeg ikke syklet..
      Ha fin helg..vi sees på tirsdag!
      Klem fra BenteBo

      Slett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!