Skal vi bytte en måned,Erna?

Jeg er ufør.
Jeg fikk uføretrygden fordi jeg er syk.
Jeg fikk den samme året som diagnosen kom.
Kommunelegen sa at ingen kunne bruke meg.
Jeg husker at jeg gråt.
Du sier at de godt kan være litt strengere før de deler ut trygd.
Det skal finnes alternativer.
Vi må tørre å diskutere sier du.
Jeg har ikke blitt invitert til diskusjonen.

Jeg trenger heldigvis ikke være redd for at du skal stoppe min trygd.
Jeg jobber litt nå.
Så mye jeg kan.
Jeg kjenner mange som har lyst til å jobbe.
De kan ikke.
Skal du gi dem 70 kroner da?
Fordi de ikke kan?
Fordi du tror de ikke vil?

Før jeg begynte å jobbe.
Kjente jeg meg liten.
Og til bry.
Jeg hører at Nav sier at de legger til rette.
Jeg opplevde ikke det.
Jeg er stolt av at jeg fikk til mine jobber selv.
Har jeg rett til å være stolt?
Eller skal jeg være stille.
Og si tusen takk.
Vet du hvor mange som blir lei seg av din utsagn?
Tror du virkelig det er sånn.
At hvis narkomane får seg en jobb.
Så ruser de seg mindre?
Tror du jeg kan ha full jobb?
Fordi du skremmer med sanksjoner?

Skal vi bytte liv en måned,Erna?
Du er sikkert ikke vant til å bo så trangt.
Men BenteBo er koselig.
Lett å holde rent.
Billig.
Det kan hende du synes dagene blir litt lange.
Du må fylle de fleste med verdifulle ting selv.
Du kan ikke gå på jobb.
Jeg vet ikke hvordan jeg kan få til at du har besøk av Enkefru Smerte.
Eller Frøken Svimmel. Eller Fattig Hans.
Vi kan kanskje finne en løsning.
Hvis vi får til dette.
Kan det hende at du har noen andre tanker.
Om hvordan det er å motta trygdeytelser.

Hilsen Bente Høiseth.

Dette er grunnlaget for dette innlegget