Om prinser og læring og vår..

Våren forsvant med et vips.
Sånn er våren. Hun er svikefull. Men vakker.
Og nå kan jeg glede meg til neste gang hun kommer innom.
Dagene går fort. Jeg har passe å gjøre.
Ikke for lite.
Ikke for mye.
Tror jeg.
Skolen har foreslått at jeg skal være sammen med  en Liten Prins.
To ganger i uka. Tre timer.
Seks timer. Jeg får bruke utdannelsen min. Og hodet mitt.
Jeg kan. Og vil. Og gleder meg.
Første dagen var igår. Jeg ble SvartePer to ganger.
Det er et spill. Hvis man taper. Kan den andre ta kull. Eller litt maling. På nesa til den som tapte.
Jeg tapte to ganger.
Kanskje jeg egentlig vant.
Mellom SvartePer spillene fikk vi gjort alt vi skulle.
Med godt humør.
Følelse av mestring. Er verdifullt.
Jeg tror det er den eneste måten vi egentlig kan lære på.

Imorgen er det vin-kurs. Damene skal presenteres for Soave.
De har hatt en bratt læringskurve.
Jeg kommer til å savne dem litt.
De viser hvor viktig det er å gjøre noe morsomt og meningsfullt.
Når vi blir eldre også. Vi slutter ikke å lære. Eller være nysgjerrige.
Kanskje aldri.
Ikke før det er slutt.
Det er fint å tenke på.

Nå?
Skal jeg drikke opp kaffe. Og kle på meg.
Frøya får være med til byen.
Hun kan bære fire flasker vin hjem.
I sekken sin.
Det er to ting på en gang.
Tur.
Og Nyttig.
Jeg gleder meg til neste vår kommer kommer.
Mens jeg venter.
Kan jeg gjøre dagene fine..

Bildene som jeg har brukt idag.
Er tatt i løpet av en uke.
Våren er en Vims.