lørdag 30. juli 2011

Hva?

Vi har hatt en uke nå. Med sorg. Sinne. Sjokk.
Idag er avisen omtrent som de pleier.
Med store oppslag.Med digre bokstaver. Sensasjonbokstaver.
Hva gjør vi nå?
Vi vanlige mennesker?
Skal vi fortsette å skylde på al Quada? Når det smeller?
Skal fortsette å godta at folk er hverdags- rasister?
Finnes det mange sånne som han som drepte? Vet vi mer om hvor vi skal finne dem nå?
Hva betyr demokrati? For nordmenn?
Betyr ytringsfrihet at det er lov å si og mene absolutt hva man vil?
Jeg tror jeg trenger tid til å tenke. På alt dette. Og enda mer.
Jeg vet at uansett hva vi gjør.
Kommer de aldri tilbake. De vi mistet.
Jeg synes ikke vi skal late som heller..
Det var aldri verdt det.

7 kommentarer:

  1. Mormor sier:
    Jeg kan gi mitt liv for noen, for eksempel en av mine, men ingen skal ta mitt eller andres liv.
    Det er mange som misbruker ytringsfriheten til injurier og hatskriving.
    Da er det tragisk at lovverket ikke fungerer. Diskrimineringsloven og injurieloven setter grenser for hva man kan spre rundt seg av "møkk". Både i skrift og tale.
    Men ingen ting bringer de døde tilbake, og deres død kan komme til å bli en liten fotnote, nesten ikke lesbar, i historien om Norge.
    Fordi vi ikke lært noe. Da skulle ha gjort det.

    Men livet fortsetter for oss som er her og da får vi gjøre det beste ut av det.

    God lørdagskveld og klem til tre :-)

    SvarSlett
  2. Mormor sier det som vanlig så godt at jeg slipper :)
    Vil bare få tilføye et sitat fra Politimester Bastian i Kardemomme by

    "Man skal ikke plage andre,
    man skal være grei og snill,
    og for øvrig kan man gjøre hva man vil."

    SvarSlett
  3. For min del er konkusjonen; jeg vil ikke lenger gå utenom de vanskelige samtalene med noen i "min-nesten-nærhet". Debatt i saler har jeg aldri vært redd, men ømtålige emner i stuer og hyggelig lag, er verre. Jeg blir fort diplomat, og kommer videre i samtalen dersom noen røper holdniger jeg ikke kan aplaudere.

    jeg komemr nok i større grad til å spørre: Hva mener du nå? Hva blir konsekvensen av det du sier? Hvor langt er du villig til å la det gå? osv.

    Er jeg blitt kranglevoren? Nei, jeg prøver å "gjøre noe med" det som du spør etter, Bente.

    Så får vi finne hver vår form.
    (Utdyping av emnet ligger som siste blogginnlegg hos meg. Velkommen med synspunkt).

    SvarSlett
  4. For min del er konkusjonen; jeg vil ikke lenger gå utenom de vanskelige samtalene med noen i "min-nesten-nærhet". Debatt i saler har jeg aldri vært redd, men ømtålige emner i stuer og hyggelig lag, er verre. Jeg blir fort diplomat, og kommer videre i samtalen dersom noen røper holdniger jeg ikke kan aplaudere.

    jeg komemr nok i større grad til å spørre: Hva mener du nå? Hva blir konsekvensen av det du sier? Hvor langt er du villig til å la det gå? osv.

    Er jeg blitt kranglevoren? Nei, jeg prøver å "gjøre noe med" det som du spør etter, Bente.

    Så får vi finne hver vår form.
    (Utdyping av emnet ligger som siste blogginnlegg hos meg. Velkommen med synspunkt).

    SvarSlett
  5. Mange av de svarene vil komme fram etterhvert. Heldigvis blir det brukt god tid på denne saken.

    Hver enkelt av oss tror jeg må finne sin egen måte å leve på etter dette. Vi kan ta ansvar ved å besvare uttalelser som strider mot våre verdier. Diskutere og ikke ignorere.

    SvarSlett
  6. Ja, jeg tror det er flere som trenger tid til å tenke, og det er nok sunt at vi tenker litt også - på livets realiteter og hvordan vi bruker livet våres. Men det er vanskelig å fordøye at det faktisk finnes så onde mennesker blandt oss...

    SvarSlett
  7. ..takk for gode tanker og kommentarer. Jeg dro på fjellet. Kanskje det aller beste stedet for meg å være..akkurat denne uka!

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!