torsdag 30. juni 2011

GisleKjærestes NAV

GisleKjæreste har skrevet dette. Det er egentlig til NAV. Jeg synes det passet her også. Jeg synes det begynner å bli for mange. Som er slitne. Redde. Maktesløse. Oppgitte. Skamfulle. På grunn av NAV.




" Vi som elsket NAV"...

Eg fikk først tildelt J.. som saksbehandler. På denne tida var eg på halveishus, og var positivt innstilt til alt fordi eg hadde vært igjennom ei heilt fantastisk bra og givende rusbehandling.
Den gode opplevelsen fortsatte på det første møtet i februar 2010, der eg fikk tilsagn (muntlig) om at eg sjølsagt skulle få omskolering og at NAV kunne være behjelpelig med støtte til læringsmateriell. Vi blei også enige om at eg skulle utsette skolestart med ett år, fordi dette var anbefalt av mine rusbehandlere.
Vi snakket litt løst om ka eg gjorde for tida; selvhjelp, trening og så videre. Det har i ettertid vist seg at dette er ”aktivitetsplanen” som eg og NAV har utarbeidet ”sammen”.
I og med at eg trudde at alt var på plass gjorde eg ikkje meir i forhold til NAV på ca et halvt år. Eg konsentrerte meg om rusbehandlinga og prosessen med å inkludere meg i selvhjelpsgrupper.
Så gikk 2010 mot slutten, og eg tok kontakt med J.. for å få et møte. Eg trengte å få forlenget perioden på arbeidsavklaringspenger da eg hadde fått tilsagn ut året 2010. Vi blei også enige om at vi skulle møtes når behandlinga mi var fullført, slik at vi kunne se på eventuelle tiltak som kunne igangsettes før omskolering.
Etter at behandlinga mi var ferdig hadde eg et møte med J.. der eg fikk beskjed om at eg ikkje ville få innvilget omskolering, og at NAV anså at eg kunne gå tilbake til pleieassistentjobb fordi eg hadde en del erfaring fra den typen arbeid fra før. På spørsmål om ka som hadde endret seg, sa ho at no hadde ho lest papirene mine.
Eg blei naturlig nok skuffet. Eg blei også redd. I heile rusbehandlinga mi har eg vært opptatt av å bedre mine odds for å klare meg, og mine behandlere har gjentatte ganger sagt at eg ikkje bør gå tilbake til å gjøre det samme som eg gjorde før.
Derfor skreiv eg en klage på vedtaket. (dette vedtaket mottok eg skriftlig etter å ha bedt om det.)
J.. informerte meg om at eg ikkje hadde adgang til å klage på at eg ikkje hadde fått omskolering da det ikkje var en del av aktivitetsplanen. I alle fall hadde ho tydeligvis ikkje mottatt klagen.
Eg avtalte med en av mine rusbehandlere at han kunne møte min saksbehandler for å si noe om min situasjon. J.. ville ikkje møte han. Eg fikk legeerklæring på at det av andre helsemessige grunner ville være ugunstig med en fysisk belastende jobb.
Eg fikk en telefon fra J.. der ho sa at ho trakk seg som saksbehandler fordi ho ikkje syntes ho hadde rett kompetanse for min sak. Det siste ho gjorde var å henvise meg til ARK for en evnetest.
Så fikk eg en ny saksbehandler. M.. Eg må innrømme at eg hadde forventninger til at dette skulle gjøre ting meir levelige, og eg så frem imot første møte med han.


På dette møtet sa M.. at selv om ARK hadde anbefalt omskolering, så ville han ikkje forholde seg til det de hadde skrivd.  Et skriv fra rusbehandler ville heller ikkje ha noen betydning for saken. Eg blei informert om at NAV sin lege (som ikkje har møtt meg) meiner at eg kan gå i pleieassistent jobb.
Eller som M.. uttrykte det: ” Det finnes jo pleieassistentjobber som ikkje er så fysisk krevende, for eksempel i bymisjonen.”
Eg gikk til min fastlege 13. mai 2011 og fikk ei presisering til den legeerklæringen eg hadde fra før, og sendte den inn samme dag. Legen sa seg også villig til å møte min saksbehandler i NAV om nødvendig. Eg hadde hatt lyst til å få avklart dette før sommerferien, og har forsøkt å få behandlet saken min raskt. Eg har prøvd å få til litt fortgang, men det har ikkje vært mulig.
I skrivende stund venter eg på at M.. skal se på saken min. Eg kan ikkje dra på ferie. Kjæresten min har ferie no, men eg er fast her i Kristiansand
Eg venter på tilbakemelding fra M.. slik at eg kan møte han, og eventuelt kan sette opp et møte mellom han og fastlegen min. Eg har en og en halv dag igjen til fastlegen min går ut i ferie. M.. skal nok ha ferie han også. Får eg ikkje ordna dette før skolestart gir eg opp.
Eg har holdt på denne saken i ett og et halvt år nå. Eg er utslitt og lei.
Eg føler at eg ikkje har blitt hørt i det heile tatt.
Eg har blitt desillusjonert.
 Eg har følt at eg blir sett på som en trygdesnylter.
Eg er redd for framtida.

6 kommentarer:

  1. Heisann Gisle :)

    Her kunne det passet med litt brutalt språk. Drit og dra, for eksempel, men NAV er ikke verdt å bruke slike uttrykk på.
    Saken din er ganske så typisk og iallfall ikke uvanlig.
    Lurt å få med legen på et møte med papirtigrene.
    Sånn i ettertid kan man jo sikkert si at du skulle hatt med en person du stoler på i det møtet med J som resulterte i en aktivitetsplan du ikke kjenner igjen. Fordelen med å ha med et par ekstra ører på slike møter, er at da er dere to som har hørt det samme. Saksbehandleren skriver referatet fra møtet (her aktivitetsplanen din), men det er ikke sikkert at h*n husker alt hva dere ble enige om.
    Tror jeg ville tatt opp på neste møte med NAV at jeg vil ha en ny aktivitetsplan siden den som er nå, er en du ikke kjenner deg igjen i. Tror også jeg ville spurt om ikke legen på det møtet kunne sagt noe om samarbeid med det behandlingsapparatet som du har vært i kontakt med lenge nå, og som kjenner deg.
    NAVs lege er kjøpt og betalt for at NAV skal spare penger i dag. Det de ikke tar med, er at slik behandling som du møter fører til flere nedturer og dermed øker sjansene for større utgifter for NAV på sikt.
    Du er sterk og har en flott kjæreste. Du klatrer opp denne fjellveggen også. Ingen tvil om det.

    Ta gjerne kontakt hvis du tror jeg kan bidra med noe :)

    Ha en fortsatt fin dag :)
    Klem fra Ragnhild

    SvarSlett
  2. dette er NAV i et nøtteskal.. magtmisbrug ovenfor de som prøver å komme tilbake til livet.. de skal gå kanossagang.. mellom ulike "saksbehandlere" som ikke er kompetent til jobben.. få avslag på avslag til NAV er sikker på at de er tilbake.. der de begynte..

    på denne måten holder vi liv i systemet.. saksbehandleren har en trygg jobb å gå til.. der de kan tillate seg å sortere.. hvem som er verdig eller ikke til å komme tilbake til livet.. de har ingen lovhjemmel for vedtaket men de kan tillate seg dette fordi systemet beskytter dem.. de er en vernet bedrift.. og vi betaler regningen..

    de fleste bukker under.. orker i mere.. de har slåss nok.. mot systemet.. i et av verdens rikeste land..

    jeg føler med dere !!!

    SvarSlett
  3. Hei. Takk for støttende kommentarer. Synd at det er så mange av oss...
    Det blir som det blir, og eg trur det blir bra.
    Gisle

    SvarSlett
  4. hei Gisle..

    det er bare en ting som er viktig..
    det at du har troen på deg selv.. at du kan.. at du vil.. og ingenting kan stoppe deg i å nå dine mål !

    Klæm tell dokker begge to fra ei som også e sliten men av andre ting : )

    SvarSlett
  5. Mormor
    Jeg blir så lei for å høre slike historier.
    Men de er dessverre for mange.
    Reformen som ikke er noe verdt i mine øyne, Gjør det bare verre for dem som skulle ha hjelp
    -
    Håper du får ferie og at ting ordner seg for deg :-)

    SvarSlett
  6. Heia Gislekjæreste og Bente. Dere skal få støtte i bøtter og spann via bloggen. Godt dere har hverandre i disse dager ;))

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!