lørdag 18. september 2010

Ung ufør, elle bare litt lat?

Idag er det Lørdag. Det betyr helg. Denne uka har egentlig bare handlet om jobb. Og hvis jeg skal være litt ryddig: å savne kjæresten min. Men iallefall jobb. Nå husker jeg hvofor jeg ikke jobber mer enn jeg vanligvis gjør. Jeg vet at jeg har "en alvorlig nevrologisk lidelse". Som Legen formulerte så flott1997. Likevel vet jeg det ikke alltid. Noen ganger glemmer jeg det. Noen ganger tror jeg at jeg er litt lat. Eller sytete. Da må jeg jobbe. Helst nesten fullt en hel uke. Når fredagen kommer vet jeg at jeg er syk. Hele uka har handlet om jobb. Jeg har rotet. Jeg har klær. Overalt. Rene klær. Og skitne. Jeg har rot. Overalt. Oppvask også. Midt i alt rotet har jeg sittet. Eller ligget. Og stirret litt. Eller sovet. Jeg har spist og dusjet også. Det er omtrent alt. Tiden har gått utrolig fort. Den går kanskje fortere jo mer man sover? Nå er det lørdag. Idag fri. Idag sove lenge. Få kaffe på senga. Frokostbord med stearinlys når jeg er sulten.Lang dusj. Ut en tur i sola sammen med Gisle som vet at jeg liker å le. Frøya liker også at jeg ler. Hjem for å lage lammegryte som Gisle lager. Jeg? Føler meg litt prinsesse. Tar på meg ganske myke klær og leser. Mens jeg kjenner at jobbuka bor i kroppen min. Enkefru Smerte fniser ikke. Hun ler. Ganske høyt. Frøken Svimmel var innom en tur imorges, men dro ganske fort. Jeg har begynt å nesten like henne. Med sine ofte. Men korte. Besøk.
Jeg har lyst til å jobbe. Mer enn jeg gjør. Nesten alltid. Jeg kjenner det hver gang jeg er på jobb. At det er dette jeg Vil. Jeg vil kjenne at jeg gjør noe som teller. Noe jeg kan snakke om. Noe jeg kan skilte med. Noe jeg vet at jeg er flink til. Når jeg treffer nye mennesker spør de hva jeg gjør. Da jeg ikke jobbet måtte jeg svare at jeg var uføretrygdet. De pleide å se fort på meg. Tenke seg om. Og snakke fort om noe annet. Med noen andre. Noen ganger spurte de hvorfor. Eller jeg rakk og si det. Mange hadde historier om Tanter som hadde dødd. Av Ms. Nå kan jeg si at jeg jobber litt. Litt på Vinmonopolet. Litt på Skolen. Nå er det ingen som forteller om Tanter. Som har dødd. Men idag. Idag kjenner jeg at det er fint at jeg ikke må jobbe hele tiden. Jeg har lyst til å orke å være sammen med Mennesker. Jeg har lyst til å ha krefter til å rydde. Eller gå lang tur med Hunden min. Eller være tilstede for Kjæresten min som ser at jeg ikke har noe å by på. Idag kjenner jeg at hvis jeg skal jobbe så mye jeg vil. Er det ingen som trenger å spørre meg om hva jeg gjør. For jeg kommer ikke til å være noe annet sted enn i  Bentebo. For å hvile meg til neste dag.

3 kommentarer:

  1. du skriver om noe viktig her, som jeg ikke har fordi jeg ikke kan... Og jeg likte måten du forklarte det på, det med å jobbe eller ikke..
    Ha en fin lørdagskveld:)

    SvarSlett
  2. Enig, så enig. Hilsen Elisabeth i Bergen

    SvarSlett
  3. Jeg tror det er ganske mange som har tanker om dette.. og jeg tror ikke jeg er alene i verden om å føle det jeg føler rundt det. Og noen ganger letter det litt når ordene står der..

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!