torsdag 16. september 2010

Litt sur, kanskje..

Ok .. jeg er vikar på fjerde dagen. Ferdig med dag fire. Som var turdag. Fjorten små på tur. Og Frøya. Og meg. Og assistent. Været har vært strålende. Ungene blide. Kanskje de slåss så lite fordi de bare er seksten på hele skolen, De syter lite også. De er blide. Jeg derimot har grenset litt mot sur idag. Ikke skikkelig sur. Bare litt. Jeg er sliten. Jeg har litt vondere. Kroppen min sier at jeg vil hvile. Nå hviler jeg. Etter tur fikk vi suppe. Og eplekake. Med is. Vi satt ved langbord. To ganske store fjerdeklassinger hadde laget mat. Og dekket bord. De var så stolte at jeg kjente det ble vanskelig å være så sur. Jeg varmet meg på suppen. Koste meg. Og kjente at det ikke gjorde noe å ha litt ekstra vondt. Etterpå hadde vi diktat. Jeg sier tre bokstaver som fire bittesmå mennesker skriver. A. V. O.Det skrives  med større og litt mindre hell. Bokstaver er vanskelige. Noen ganger kommer de feil vei. Noen ganger kan man skrive sin bokstav. Blyanten holdes med krampegrep. Tunga i munnviken. Skrive så fint man bare kan.
Andreklasse får ord. MEG. DEG. SNART. KOM.. Jeg sier ordet en gang. Så engang til i en setning. Andreklasse lytter. Og skriver. Og er stolte fordi de har ord. Skrive så fint de bare kan. Jeg er ikke sur lenger.
Helt til slutt skal vi ha om empati. Vanskelig ord. Tar lang tid å få det rett når vi leser hva som står på tavla. Her er andreklasse suverene. De vet. At man kan være lei seg for andre. At man kan føle hva andre føler. Ikke helt, men nesten. My name is Bananas er førsteklassing. Han gidder ikke mer idag. Han spør om vi heller kan synge. Det kan vi ikke.
Jeg har små lapper. Med 1+1 på. Mange kan det.  My name is Bananas også. Han må bare tenke ganske lenge. Vi leker litt med lappene. Alle får noe som er litt vanskelig, men ikke for vanskelig.
Til slutt synger vi. Klokka tikker.Tiden går. Jeg sang akkurat samme sang for  tredve år siden. Dette er sangen de synger hver dag. Til slutt.
Når ungene er borte kan jeg sette meg i bilen. Dra hjem. Til Bentebo. På vei hjem tenker jeg at alle burde få lov å være lærer. Bare for en uke. Bare for å se hvor fort man slutter å være sur. Sammen med ungene.

4 kommentarer:

  1. Så dyktig du er, Bente! Hvil deg med god samvittighet nå, uten å være sur.)

    SvarSlett
  2. hm..skjønn og dyktig! Ikke dårlige ord på en dag som dette.. kanskje det egentlig er dere sim er skjønne og dyktige..eller dere også!

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!