Dagene som ble fine..

Jeg syklet til jobb igår. Og hjem. Det er en og en halv mil. På sykkel. Jeg har dusj på jobb. Jeg greier ikke la være å sykle fort. Jeg liker godt å suse avgårde uten en tanke. Presse litt i bakken. Jeg blir varm og andpusten. Jeg kjenner meg Frisk?
Da jeg ble syk visste jeg ikke dette.
At jeg skulle sykle til jobb.

Jobben min er fin. Travel. Full av ting jeg ikke vet om før de kommer. Full av planlegging. Noen ganger planer som ikke blir noe av. Iallfall ikke som planlagt.
Disse dagene har svømmehall med seg. Og smil og mestring. De som ikke vet hvor mye vi kan lære av svømmehallbesøk,må gå gjennom alt vi faktisk gjør.
Pakke badetøy.
Busstur.
Kle av . Det er lurt å ikke vrenge klær av. Da tar det lang tid når vi skal kle på.
Dusje og ta på badetøy. Badetøy er ofte litt vanskelig. Med stropper og greier her og der. Fint at det finnes en stol i garderoben.
Høre på hva svømmehallens svømmelærere sier. De er blide. Flinke. De sier noen ganger:
- det blir ikke fri-bading før vi er ferdige med dette.
Vi gjør som vi får beskjed om. Det blir fri-bading.
For meg betyr fri-bading: Å ligge som en smilende redningsbøye nedenfor stupebrett. Å vinke og telle : en -to-tre-Juhu. Å svømme rundt og ved siden av min venn som kommer seg inn til kanten. Helt på egenhånd. Vi stopper opp og smiler til hverandre.
-Nå svømmer du. Sier jeg.
Min venn klatrer elegant opp av vannet.'
- En gang til.
Sier hun. Og går mot stupebrettet.
Ok. sier jeg. Men så må vi gå i dusjen.

Dagene uten jobb har litt lenger turer i seg. Og morgener uten travelt. Dager med  hvile.
Balansen er ganske hårfin. Jeg vet at nå kan jeg ikke ta på meg mer jobb. Selv om jeg drømmer om det. Jeg legger tanken vekk. Ikke fordi jeg er negativ. Ikke fordi jeg er lat.

Nå?
Er jeg ikke på jobb. Jeg har pysj-bukse og badekåpe og kaffekopp og tid.
Jeg ser på broa og tenker på hagen og gleder meg over dagen som har sol i seg.
Da jeg ble syk visste jeg ikke at dagene skulle bli fine også.
Ha fin dag.