To uker på sykehus i verdens rikeste land....

Fredag for to ukers siden var jeg i hagen. Jeg drakk vin og skravlet med EldsteSøster. Hun var her på kort visitt helt fra Trøndelagen. Klokka halv elleve sender jeg natta-melding til GisleKjæreste. Han svarer ikke. Jeg tenker at han sover. Klokka 00.26 kommer det en melding. "Skikkelig ille. Spyr og veldig vondt." Jeg skriver at jeg kommer hjem. Jeg ringer etter drosje. Husker og si at hunden må være med. Hjemme ser jeg at vi skal på legevakta. Jeg ringer og sier at vi kommer. Ny drosjetur.
Sånn begynner to lange uker.
På legevakta er de proffe. Rolige. Han sendes over til sykehuset. Nå er han helt gul. Store smerter.
Resten av historien har dere som ville lese, lest.
Idag er vi hjemme. GisleKjæreste har tre små hull i magen. Kikk-hulls-kirurgi er snertne saker. Jeg husker ikke dagene fra hverandre. Jeg har vært redd. Jeg har aldri trodd at legene ikke har kunnet jobben sin. Sykepleierne har vært fantastiske.
Jeg tror ikke avisa gir oss noen forside:
" Vi har fått fantastisk hjelp"
eller:
" Han ble frisk og sendt hjem smilende etter to uker"
Avisene liker de dårlige historiene. Jeg har ingen. De reddet livet til kjæresten min. Idag snakket vi med Kirurgen som lagde tre hull i magen hans. Hun var glad. Stolt? Jeg hadde lyst til å gi henne en klem. Tusen takk. Sa jeg. Og tok henne i handa. Da husket jeg henne. Fra den første natta. Hun var litt lei seg for at jeg sov i to stoler. Hun beklaget det var så trangt. Dere får et rom imorgen. Sa hun. Det går helt fint. sa jeg. Og mente det.
Vi har vært to uker på sykehus i verdens rikeste land. De har ikke så fine rom. De har ikke god seng til meg. De har ikke en stor meny å velge ut fra,eller masse kanaler på tv.
De har kompetente leger, sykepleiere, fysioterapeuter og en haug med andre folk som er utdannet til å gjøre det de gjør. Hele de syke.
Da vi dro idag var det med mye takknemlighet. Vi skal aldri glemme hvor heldige vi er. Det er lett å se seg blind på alle de som ikke fikk den hjelpa de skulle fått.De får mye plass i mediene. Vi får  bare den ene siden av historien. Den andre siden har taushetsplikt. I alle yrker finnes det folk som ikke gjør jobben sin. Alle gjør feil.
Jeg har lyst til å si hurra helsevesenet. Hurra og tusen takk for alle hjelp.
Nå?
Ligger GisleKjæreste i senga vår hjemme i BenteBo. Han har spist min hjemmelagde kyllingsuppe og kalt meg klippe. Om noen dager er verden Vanlig igjen. Takket være folka på sykehuset .